Derfor samlet vi historiene

I mange år har VilMer jobbet for flere gode øyeblikk for eldre. Gjennom dette arbeidet har vi også blitt kjent med den usynlige byrden mange pårørende bærer. Innsatsen deres fortjener anerkjennelse. Målet vårt var å synliggjøre den, slik at det blir vanskeligere for politikere og beslutningstakere å overse behovet for avlastning.

Sommeren 2026 hjalp Dag Otto Lauritzen oss å rette søkelyset mot det pårørende står i. Mange delte, anonymt og med egne ord, hvordan hverdagen deres faktisk er. Sammen ga historiene deres oppropet tyngde.

Vi mener at god eldreomsorg også er god pårørendeomsorg. Når eldre får flere gode dager, blir hverdagen lettere for dem rundt også. Her er hva historiene har lært oss, og hva vi tar med oss videre.

Dette har skjedd med historiene

visibility

Alle historiene er tilgjengelige på nettsiden vår, og du kan fortsatt dele egne erfaringer.

diversity_3

Vi har opprettet kontakt med Pårørendesenteret om hvordan vi kan støtte pårørende sammen.

favorite

Alt vi har lært, tar vi med oss inn i arbeidet med bedre hverdager for både eldre og de pårørende rundt dem.

edit_note

Historiene lever videre

Siden er fortsatt åpen for nye historier. Deler du din, hjelper du oss å forstå hva vi bør jobbe med fremover, og du kan være til støtte for andre som står i det samme. Vi vil fortsette å oppfordre politikere, beslutningstakere og de som driver sykehjem til å lese historiene.

Del din historie

Dette går igjen i historiene

Hver historie er unik, men mange av følelsene og erfaringene går igjen. Her er et lite utdrag fra historiene.

Utmattelse

“

En blir raskt utslitt, energi, glede og sosialt liv tørker ut, en føler seg hauggammel og utslitt midt i 50 årene.

Ektefelle, 56 år

“

Jeg har gått på veggen, og er veldig sliten av å alltid gi av meg selv.

Barn, 36 år

“

Jeg blir sliten av å hele tiden være på «allerten».

Ektefelle, 70 år

Mangel på offentlig avlastning

“

Da han ikke fikk plass på sykehjem eller annen tilstrekkelig omsorg, falt mye av ansvaret på meg. Jeg levde i konstant beredskap.

Barn, 49 år

“

Fullstendig utslitt nå.. Avlastning, for hvem?

Ektefelle, 80 år

“

Kommunen forventer alt av pårørende, og vi blir ledet ut i utbrenthet.

Barn, 56 år

Full jobb og eget liv på vent

“

Jeg prøver å være en god datter, en god mor og en god arbeidstaker på samme tid. Noen dager føles det umulig.

Barn, 44 år

“

Som å stå i konstant spagat mellom ivareta egne barn eller min demente mamma, jobb og min egen helse.

Barn, 41 år

“

Jeg hadde fulltids jobb og var alene med et barn. Det var krevende å få alt til å gå «ihop» og jeg brant meg ut.

Barn, 63 år

support_agent

Trenger du noen å snakke med nå?

Pårørendesenteret er et nasjonalt senter for alle pårørende, med råd, informasjon og kurs.
På Pårørendelinjen, 90 90 48 48, kan du ringe eller chatte med noen om situasjonen din.

Gå til Pårørendesenteret

Dag Otto blir med videre

Pårørendekampanjen viste hvor mye som bæres i det stille. Nå jobber vi med den andre siden av samme sak. Dag Otto hjelper oss å finne flere hverdagsvenner og frivillige, slik at flere eldre får gode øyeblikk i hverdagen, og færre pårørende står alene med ansvaret.

Bli bidragsyter

Dag Otto Lauritzen sammen med en eldre kvinne

Dag Otto Lauritzen og en eldre kvinne ler sammen

Flere eldre enn noen gang

I løpet av de neste 15 årene vil det bli rundt 400 000 flere eldre i Norge enn i dag. Antallet personer over 80 år vil dobles, og mennesker over 90 år blir den raskest voksende aldersgruppen i landet. Dette er en demografisk endring vi aldri før har stått i — og som vil prege alle lokalsamfunn.

Antallet eldre vokser raskt og de neste årene blir økningen dramatisk:

Basert på forskning og offentlige tall.

Se kilder og forklaringer

trending_flat

Samtidig blir det færre familiemedlemmer for hver eldre.

Hvorfor blir det færre pårørende som kan bidra?

Dagens eldre generasjoner har fått færre barn enn tidligere generasjoner.
Flere i arbeidsfør alder jobber fullt og har mindre tilgjengelig omsorgstid.
Familien bor oftere geografisk spredt, og det gjør det vanskeligere å bidra regelmessig.
Flere eldre lever alene uten partner slik at flere oppgaver faller på færre pårørende.
Flere eldre har komplekse behov, noe som gjør at færre pårørende strekker til.

Hva betyr dette for samfunnet og for pårørende?

Når færre kan bidra, faller en større omsorgsbyrde på den enkelte.
Når kapasiteten til pårørende er lavere, øker stress, skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Når behovene hos eldre øker, mens kapasiteten i tjenestene står stille, øker presset på kommunene.
Summen gir risiko for mindre kontinuitet, støtte og sosialt nærvær rundt den eldre.

Når ansvaret faller på færre, blir belastningen større. Det er slik omsorgsgapet oppstår – flere trenger hjelp, mens færre er der for å gi den.

Når stadig flere kommuner melder at de ikke klarer å levere hjelpen eldre trenger, skyves ansvaret uunngåelig over på familiene.

Det er denne utviklingen vi må forstå — gjennom stemmene til pårørende.

Med omsorgsarbeid mener vi både praktisk hjelp, personlig støtte, emosjonell trygghet og koordinering av tjenester. Alt det som gjør hverdagen mulig for eldre – og som ellers ville falt på det offentlige.

Pårørende utfører omsorgsarbeid tilsvarende rundt 100 000 årsverk.

Det er i samme størrelsesorden som hele den kommunale omsorgstjenesten.

Med omsorgsarbeid mener vi både praktisk hjelp, personlig støtte, emosjonell trygghet og koordinering av tjenester. Alt det som gjør hverdagen mulig for eldre – og som ellers ville falt på det offentlige.

Og dette påvirker livene til pårørende!

6 av 10 får dårligere helse som følge av ansvar, bekymringer og press over tid.
5 av 10 må jobbe mindre eller endre arbeidssituasjon for å få hverdagen til å gå opp.
7 av 10 kjenner på vedvarende dårlig samvittighet – uansett hvor mye de bidrar.

Ansvaret øker – men tiden gjør ikke det. Når tjenestene ikke strekker til, er det familien som tar konsekvensen.

Den årlige verdien av omsorgen pårørende utfører er anslått til rundt 63 milliarder kroner.

Det er mer enn en hel sektor. Det er innsatsen som gjør hverdagen mulig for titusenvis av eldre, og som ellers ville falt på det offentlige. Dette er arbeid samfunnet er helt avhengig av men som ikke måles, ikke synliggjøres og ikke prioriteres.

63 milliarder kroner

Den årlige verdien av omsorgen pårørende utfører er anslått til rundt 63 milliarder kroner.

Det er mer enn en hel sektor. Det er innsatsen som gjør hverdagen mulig for titusenvis av eldre, og som ellers ville falt på det offentlige. Dette er arbeid samfunnet er helt avhengig av men som ikke måles, ikke synliggjøres og ikke prioriteres.

info

Se kildene bak tallene →