Oppdatert: Televindu har nå endret navn til Digitale Opplevelser.
Når rolige, levende bilder av kjente steder, aktiviteter og dyr beveger seg over skjermen, skjer det noe med beboerne ved sykehjem i Moss.
— Kom da pus, sier en dame mot TV-skjermen, som viser kattunger som leker på en balkong.
På en annen avdeling forteller en beboer stolt om sine yngre dager som sjømann, mens en video av båtpussing ruller og går.
De ansatte følger nøye med på de fargerike fortellingene til mannen.
At han var sjømann visste de, for det hadde de sett i journalen med livshistorien hans, men beskrivelsene om reisene over sjøen fikk de først høre om nå.
— Når vi får i gang samtaler fra eget liv, gir det dem en god følelse i kroppen. Man ser at de har det bedre og at de har hatt en opplevelse som har gjort noe med dem, forteller Vigdis Danielsen, frivillighetskoordinator ved Ekholt- og Melløs sykehjem i Moss.
— Selv de som har mistet noe av språket, smiler og peker på TV-en. Vi ser at de kjenner igjen det som skjer på skjermen, og at de henter fram hyggelige minner, forklarer hun.
Danielsen snakker om beboere som er rammet av demens, og hvordan velferdsverktøyet Televindu fungerer som et positivt hjelpemiddel i hverdagen.
Televindu er et omsorgsverktøy som gjør det enkelt å bruke film som aktivitet. Her får man tilgang til et unikt og tilrettelagt bibliotek av filmer tilpasset den eldre generasjonen, hvor en stor andel av filmene er laget spesielt for personer med demens eller andre former for kognitiv svikt.
Det er rolige filmer med tilpasset stimuli. Filmene vekker minner og starter gode samtaler. I tillegg finner man et nøye utvalgt mangfold av gamle klassikere fra NRK, konserter fra ulike sjangre og flotte natur- og reisedokumentarer.
På dagsenteret på Eskelundstunet bruker de også Televindu. Der er det aktivitør Silja Devine Holhjem som sørger for at video er en del av det personsentrerte arbeidet i hverdagen.
— Når man får en demenssykdom, mister man mange ferdigheter og en del av seg selv. Ved å hjelpe dem med å hente fram minner, kan de finne igjen deler av seg selv og oppleve mestringsfølelse. De får bekreftet for seg selv at de har noe å bidra med. Og ikke minst at de får lov til å bidra, og får lov til å være til nytte, forteller Holhjem engasjert om hvordan Televindu påvirker brukerne på dagsenteret.
Når Holhjem refererer til at brukerne får “lov” til å bidra, mener hun at de får tid og plass til å fortelle, forklare og vise. Det er ikke alle steder og situasjoner hvor de får mulighet til det, ofte på grunn av manglende tid og tålmodighet.
Men på dagsenteret får de lov. Der kan de gripe de gylne øyeblikkene som oppstår, og de lytter nysgjerrig til fortellinger fra livet. Og om de skulle glemme det igjen etterpå, så sitter fortsatt de gode følelsene i kroppen.
Danielsen, på Ekholt og Melløs, trekker fram at trafikklysordningen på Televindu-videoene er nyttig når de skal sette i gang en aktivitet.
Videoene er nemlig rangert med fargene grønn, gul og oransje, som skal indikere hvor mye stimuli og sanseinntrykk det er i videoen.
Grønne videoer er beroligende med natur og dyr, gule videoer viser tettsteder eller kjente aktiviteter som strikking og landbruk, mens oransje videoer viser begivenhetsrike reiser og opplevelser i eksotiske byer.
På Ekholt- og Melløs sykehjem er det de roligste filmene som har slått best an hos beboerne.
— Dyrevideoer fenger veldig, og videoer av gamle båter. Både pussing av båter og båter på vannet. De liker også lokale filmer og videoer av steder som kan ligne på nærområdet, som for eksempel gammel gårdsdrift. Det må ikke være filmet her, så lenge det ligner. Det vekker minner hos beboerne, forklarer Danielsen.
Brukerne på dagsenteret på Eskelundstunet synes de roligste filmene kan bli litt kjedelige. De er friskere, og ser gjerne videoer der det skjer litt mer. Hos dem er favorittvideoene de som tar dem med på reiser til kjente landemerker og turistattraksjoner i Norge.
— Maihaugen på Lillehammer har for eksempel slått godt an. Da fortelle de historier fra egne besøk tidligere i livet eller andre fakta og forklaringer de vet om stedet, forteller Holhjem.
— Å kunne se disse stedene og arrangementene åpner verden opp for brukere som har en begrenset hverdag både fysisk og psykisk. De kan oppleve å være ute på tur, selv om de sitter i egen stue, utdyper hun.
De digitale norgesferiene tar ofte sted på ettermiddagen, når de fysiske aktivitetene på dagsenteret er gjennomført.
— Da setter de pris på å slappe av sammen, med en god kopp kaffe og Televindu. Det gir de mental påfyll, samtidig som de får en hvilepause, forklarer Holhjem.
.avif)
Danielsen forteller at hun tidligere prøvde å bruke Televindu til å arrangere filmkveld hver 14. dag for en større gjeng med beboere på sykehjemmet.
— Men det fenget ikke. For da måtte beboerne fraktes inn i rom de ikke var kjent med, og det ble mer uro av det, forteller hun.
I stedet har hver avdeling på sykehjemmene fått en eller to aktivitetskontakter, som har ansvar for å ta i bruk Televindu.
— Det fungerer mye bedre! De kjenner beboerne best, og de vet hva som fenger. På avdelingene brukes Televindu nå både til reminisensarbeid og for å motvirke situasjoner hvor beboerne er urolige, forklarer hun.
Det er ikke et uvanlig syn at TV-en står på i fellesstua på sykehjem. Spesielt i situasjoner der helsepersonell er travle med å gjennomføre viktige gjøremål, kan beboere fort bli sittende foran skjermen.
— Men TV er støy, forklarer Danielsen bestemt, før hun fortsetter:
— Det er for mye aktivitet, lyd og inntrykk. De faller av og klarer ikke å følge handlingen på lineær-TV. Da er det bedre å sette på Televindu, som kan ha en beroligende effekt, blant annet før sengetid.
Holhjem forteller at det ikke nødvendigvis bare er søvndyssende å se på Televindu-videoer på dagsenteret.
— Vi ser at noen slapper av så fort skjermen kommer på, mens andre blir mer engasjerte. De reiser seg opp og skal vise og forklare. Så noen blir faktisk mer aktive, sier hun.
Men begge reaksjonene er positive.
— Det er viktig for mange å få den avslappende effekten. For de som blir aktive, kan det gi en mestringsfølelse å kunne fortelle og forklare når minnene dukker opp, utdyper Holhjem.
Danielsen mener at en av fordelene med Televindu er at man ikke nødvendigvis trenger å se filmene fra a til å.
— Vi får mange gylne øyeblikk når vi bruker Televindu. Det er ikke bestandig like lett å skape de øyeblikkene gjennom samtaler alene, men Televindu hjelper å hente de fram, sier hun.
— Man skal fyre opp under samtalene som oppstår, og man trenger ikke å være stille og følge med.
— Noe av det morsomste med jobben min er når vi klarer å hente fram minner og samtaler, sier Holhjem.
— Vi blir heldigvis godt kjent med menneskene på dagsentret. Hvis noen har en dårlig dag, så kan vi ofte gjøre den bedre ved å sette på en Televindu-film, forklarer hun optimistisk.
Danielsen legger heller ikke skjul på sin begeistring for videoplattformen.
— Jeg er så glad for at Televindu begynner å spre seg utover i landet, for dette burde flere abonnere på, understreker hun.
Oppdatert: Televindu har nå endret navn til Digitale Opplevelser.
Når rolige, levende bilder av kjente steder, aktiviteter og dyr beveger seg over skjermen, skjer det noe med beboerne ved sykehjem i Moss.
— Kom da pus, sier en dame mot TV-skjermen, som viser kattunger som leker på en balkong.
På en annen avdeling forteller en beboer stolt om sine yngre dager som sjømann, mens en video av båtpussing ruller og går.
De ansatte følger nøye med på de fargerike fortellingene til mannen.
At han var sjømann visste de, for det hadde de sett i journalen med livshistorien hans, men beskrivelsene om reisene over sjøen fikk de først høre om nå.
— Når vi får i gang samtaler fra eget liv, gir det dem en god følelse i kroppen. Man ser at de har det bedre og at de har hatt en opplevelse som har gjort noe med dem, forteller Vigdis Danielsen, frivillighetskoordinator ved Ekholt- og Melløs sykehjem i Moss.
— Selv de som har mistet noe av språket, smiler og peker på TV-en. Vi ser at de kjenner igjen det som skjer på skjermen, og at de henter fram hyggelige minner, forklarer hun.
Danielsen snakker om beboere som er rammet av demens, og hvordan velferdsverktøyet Televindu fungerer som et positivt hjelpemiddel i hverdagen.
Televindu er et omsorgsverktøy som gjør det enkelt å bruke film som aktivitet. Her får man tilgang til et unikt og tilrettelagt bibliotek av filmer tilpasset den eldre generasjonen, hvor en stor andel av filmene er laget spesielt for personer med demens eller andre former for kognitiv svikt.
Det er rolige filmer med tilpasset stimuli. Filmene vekker minner og starter gode samtaler. I tillegg finner man et nøye utvalgt mangfold av gamle klassikere fra NRK, konserter fra ulike sjangre og flotte natur- og reisedokumentarer.
På dagsenteret på Eskelundstunet bruker de også Televindu. Der er det aktivitør Silja Devine Holhjem som sørger for at video er en del av det personsentrerte arbeidet i hverdagen.
— Når man får en demenssykdom, mister man mange ferdigheter og en del av seg selv. Ved å hjelpe dem med å hente fram minner, kan de finne igjen deler av seg selv og oppleve mestringsfølelse. De får bekreftet for seg selv at de har noe å bidra med. Og ikke minst at de får lov til å bidra, og får lov til å være til nytte, forteller Holhjem engasjert om hvordan Televindu påvirker brukerne på dagsenteret.
Når Holhjem refererer til at brukerne får “lov” til å bidra, mener hun at de får tid og plass til å fortelle, forklare og vise. Det er ikke alle steder og situasjoner hvor de får mulighet til det, ofte på grunn av manglende tid og tålmodighet.
Men på dagsenteret får de lov. Der kan de gripe de gylne øyeblikkene som oppstår, og de lytter nysgjerrig til fortellinger fra livet. Og om de skulle glemme det igjen etterpå, så sitter fortsatt de gode følelsene i kroppen.
Danielsen, på Ekholt og Melløs, trekker fram at trafikklysordningen på Televindu-videoene er nyttig når de skal sette i gang en aktivitet.
Videoene er nemlig rangert med fargene grønn, gul og oransje, som skal indikere hvor mye stimuli og sanseinntrykk det er i videoen.
Grønne videoer er beroligende med natur og dyr, gule videoer viser tettsteder eller kjente aktiviteter som strikking og landbruk, mens oransje videoer viser begivenhetsrike reiser og opplevelser i eksotiske byer.
På Ekholt- og Melløs sykehjem er det de roligste filmene som har slått best an hos beboerne.
— Dyrevideoer fenger veldig, og videoer av gamle båter. Både pussing av båter og båter på vannet. De liker også lokale filmer og videoer av steder som kan ligne på nærområdet, som for eksempel gammel gårdsdrift. Det må ikke være filmet her, så lenge det ligner. Det vekker minner hos beboerne, forklarer Danielsen.
Brukerne på dagsenteret på Eskelundstunet synes de roligste filmene kan bli litt kjedelige. De er friskere, og ser gjerne videoer der det skjer litt mer. Hos dem er favorittvideoene de som tar dem med på reiser til kjente landemerker og turistattraksjoner i Norge.
— Maihaugen på Lillehammer har for eksempel slått godt an. Da fortelle de historier fra egne besøk tidligere i livet eller andre fakta og forklaringer de vet om stedet, forteller Holhjem.
— Å kunne se disse stedene og arrangementene åpner verden opp for brukere som har en begrenset hverdag både fysisk og psykisk. De kan oppleve å være ute på tur, selv om de sitter i egen stue, utdyper hun.
De digitale norgesferiene tar ofte sted på ettermiddagen, når de fysiske aktivitetene på dagsenteret er gjennomført.
— Da setter de pris på å slappe av sammen, med en god kopp kaffe og Televindu. Det gir de mental påfyll, samtidig som de får en hvilepause, forklarer Holhjem.
Danielsen forteller at hun tidligere prøvde å bruke Televindu til å arrangere filmkveld hver 14. dag for en større gjeng med beboere på sykehjemmet.
— Men det fenget ikke. For da måtte beboerne fraktes inn i rom de ikke var kjent med, og det ble mer uro av det, forteller hun.
I stedet har hver avdeling på sykehjemmene fått en eller to aktivitetskontakter, som har ansvar for å ta i bruk Televindu.
— Det fungerer mye bedre! De kjenner beboerne best, og de vet hva som fenger. På avdelingene brukes Televindu nå både til reminisensarbeid og for å motvirke situasjoner hvor beboerne er urolige, forklarer hun.
Det er ikke et uvanlig syn at TV-en står på i fellesstua på sykehjem. Spesielt i situasjoner der helsepersonell er travle med å gjennomføre viktige gjøremål, kan beboere fort bli sittende foran skjermen.
— Men TV er støy, forklarer Danielsen bestemt, før hun fortsetter:
— Det er for mye aktivitet, lyd og inntrykk. De faller av og klarer ikke å følge handlingen på lineær-TV. Da er det bedre å sette på Televindu, som kan ha en beroligende effekt, blant annet før sengetid.
Holhjem forteller at det ikke nødvendigvis bare er søvndyssende å se på Televindu-videoer på dagsenteret.
— Vi ser at noen slapper av så fort skjermen kommer på, mens andre blir mer engasjerte. De reiser seg opp og skal vise og forklare. Så noen blir faktisk mer aktive, sier hun.
Men begge reaksjonene er positive.
— Det er viktig for mange å få den avslappende effekten. For de som blir aktive, kan det gi en mestringsfølelse å kunne fortelle og forklare når minnene dukker opp, utdyper Holhjem.
Danielsen mener at en av fordelene med Televindu er at man ikke nødvendigvis trenger å se filmene fra a til å.
— Vi får mange gylne øyeblikk når vi bruker Televindu. Det er ikke bestandig like lett å skape de øyeblikkene gjennom samtaler alene, men Televindu hjelper å hente de fram, sier hun.
— Man skal fyre opp under samtalene som oppstår, og man trenger ikke å være stille og følge med.
— Noe av det morsomste med jobben min er når vi klarer å hente fram minner og samtaler, sier Holhjem.
— Vi blir heldigvis godt kjent med menneskene på dagsentret. Hvis noen har en dårlig dag, så kan vi ofte gjøre den bedre ved å sette på en Televindu-film, forklarer hun optimistisk.
Danielsen legger heller ikke skjul på sin begeistring for videoplattformen.
— Jeg er så glad for at Televindu begynner å spre seg utover i landet, for dette burde flere abonnere på, understreker hun.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
