I møte med en aldrende befolkning og et stadig mer presset helsevesen står vi overfor en krevende oppgave: Hvordan kan vi skape mer aktivitet og sosialt innhold i hverdagen til eldre uten at det går på bekostning av helsepersonell som allerede har fulle arbeidsdager? Og hvordan kan vi frigjøre tid til helserelaterte oppgaver ved å bruke teknologi smartere og finne gode måter å engasjere reservearbeidsstyrken?
Disse spørsmålene stod sentralt da eksperter, helsepersonell og frivillige delte innsikt og erfaringer for å finne konkrete veier videre.
I denne artikkelen:
Grete Kvernland-Berg fra PA Consulting Group presenterte en hardtslående analyse av hvordan flere eldre mennesker nå påvirker samfunnet vårt. Hun gjennomgikk konkrete eksempler på hvordan ressursmangel og økende omsorgsbehov nå gir en anstrengt situasjon i helse- og omsorgssektoren. Det ble en fin introduksjon til videre diskusjon.
— Vi må utnytte kraften i ny teknologi og tenke nytt om oppgavedeling, sa hun.
Grete trakk frem et konkret eksempel, hvor digital hjemmeoppfølging for en pasient med kroniske lidelser hadde frigjort betydelige ressurser tilsvarende et fjerdedels sykepleierårsverk.
Eksemplet ga ikke bare økonomiske gevinster, men pasienten hadde svært positive erfaringer og beskriver en følelse av trygghet og støtte.
Dette illustrerer hvordan teknologi kan gi både menneskelige og økonomiske gevinster.
Hun understreket også at Norge står overfor en demografisk skvis:
— Om vi fortsetter å levere helsetjenester på samme måte som i dag, vil vi mangle tusenvis av helsepersonell om få år. Det er avgjørende å finne nye løsninger for å sikre bærekraft i sektoren.
Daglig leder i VilMer, Øystein Landgraff, viste hvordan fokus på teknologi, frivillighet og oppgavedeling kan kombineres for å skape flere gode øyeblikk for eldre.
— Vi har en halv million pensjonister som sier de vil bidra. Teknologi hjelper oss å matche behov med ressurser, og vi ser nå at dette kan gjøres i stor skala, forklarte han.
Øystein fortalte hvordan VilMer har etablert en digital plattform for å rekruttere, aktivere, organisere og følge opp ulike bidragsytere i lokalsamfunnet, og hvordan et stort mangfold av fysiske og digitale aktiviteter kan organiseres og gjennomføres effektivt gjennom teknologi. Han viste også hvordan VilMers løsninger forenkler kommunikasjonen mellom helsepersonell, pårørende og bidragsytere. Landgraff fortalte blant annet om hvordan VilMer på få uker har hjulpet sykehjem å gjennomføre hele 80 fysiske aktiviteter i måneden, og så kommer en rekke digitale aktiviteter i tillegg.
— Vi jobber for å gjøre det enkelt for helsepersonell å skape mer aktivitet i en hektisk hverdag. Dette handler om å utnytte ressursene bedre og å gi eldre flere meningsfulle opplevelser, understreket han.
Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister, reflekterte over samspillet mellom generasjonene. Han understreket at politikk handler om å ville.
— Vi må mobilisere alle ressursene vi har, inkludert pensjonister og arbeidsledige, for å sikre en bærekraftig fremtid. Det er på tide å slutte å snakke om eldrebølgen som et problem og heller se mulighetene, sa han.
Sigbjørn pekte på hvordan generasjonskontrakten, både innen familier og i samfunnet som helhet, er under press. Han fremhevet viktigheten av langsiktig planlegging og politisk vilje for å sikre at velferdssystemet kan møte fremtidens utfordringer.
— Livets runde, som Alf Prøysen kalte det, minner oss om at vi alle starter livet hjelpeløse og avslutter det på samme måte. Vi trenger hverandre i begge ender av livsløpet, og det er dette generasjonskontrakten handler om.
VilMer-ambassadør Dag Otto Lauritzen delte sterke personlige historier. Han beskrev hvordan hans egne erfaringer med eldreomsorg åpenbarte et skrikende behov for handling.
— De gode øyeblikkene betyr alt, selv om den eldre kanskje ikke husker at du var der, så sitter den gode følelsen kroppen, fortalte han om viktigheten av at eldre har personer rundt seg som skaper en sosial og aktiv hverdag.
— Vi må handle nå – fordi vi ikke har råd til å la være, oppfordret han.
Dag Otto fortalte om sin egen familie, hvor både hans far, mor og søster har blitt rammet av demens og Alzheimers, og understreket hvordan hverdagsvenner gjennom VilMer har gjort en stor forskjell for hans egen familie.
— Dette arbeidet er avgjørende, og vi må alle bidra for å gi eldre den omsorgen de fortjener, understreket han.
Mona, som bidrar frivillig på Sofienberghjemmet, fortalte hvordan arbeidet gir henne både glede og energi.
— Jeg gikk nylig av med pensjon som 62-åring, og dette gir meg en meningsfull hverdag. Samtalene med de eldre er inspirerende, og jeg føler jeg gjør en forskjell, uttrykte hun.
Hverdagsvenn Per delte historier om fire eldre mennesker som han besøker jevnlig.
— Vi går turer, ler mye og har meningsfulle samtaler. Det betyr så mye, ikke bare for dem, men også for pårørende, fortale han.
Peter, en annen hverdagsvenn, fortalte om sine 150 besøkstimer hos en eldre kvinne. Hun hadde ingen nære pårørende, men de siste par årene av livet sitt opplevde hun mange gode stunder sammen med Peter. Han var med henne helt til hun gikk bort.
— Det var en verdig avslutning, og det viste meg hvor viktig dette arbeidet er, fortalte han.
Styreleder i VilMer, Thomas Bjørnstad, oppsummerte dagen med å reflektere rundt barrierene for endring.
— Manglende politisk vilje og finansiering er ofte hindre, men vi må huske at forebygging gir stor avkastning. En investering i forebyggende helse gir fire til ti kroner tilbake, ifølge WHO (World Health Orgaization). Dette må vi bli flinkere til å kommunisere, sa han.
Thomas pekte på behovet for å redefinere oppgaver i omsorgssektoren og å engasjere flere ressurser, inkludert frivillige, pensjonister og studenter.
— Vi må se på eldre som en ressurs og skape systemer som gjør det enklere for dem å bidra.
For å sikre bedre omsorg for eldre må vi benytte de ressursene vi allerede har – og organisere dem smartere. I hele Norge og i alle lokalsamfunn finnes det svært mange engasjerte mennesker som ønsker å bidra, og med VilMer Aktivitetsplan gjør vi det enkelt å koble dem sammen med eldre som ønsker mer aktivitet i hverdagen.
Ved hjelp av teknologi organiserer vi pensjonister, studenter, mennesker utenfor arbeidslivet, og andre ildsjeler som ønsker å skape flere gode øyeblikk. Samtidig avlaster vi helsepersonell med oppgaver som ikke krever utdanning og frigjør varme hender. Dette er en løsning som gir en mer effektiv måte å tilrettelegge for sosial aktivitet og trivsel blant eldre – og som allerede er i bruk i flere kommuner.
Ble du nysgjerrig på diskusjonen og de engasjerende innspillene fra scenen? Nå kan du være med – når og hvor det passer deg! Se hele samtalen om hva som hindrer oss i å gi eldre en bedre hverdag nå, her.
I møte med en aldrende befolkning og et stadig mer presset helsevesen står vi overfor en krevende oppgave: Hvordan kan vi skape mer aktivitet og sosialt innhold i hverdagen til eldre uten at det går på bekostning av helsepersonell som allerede har fulle arbeidsdager? Og hvordan kan vi frigjøre tid til helserelaterte oppgaver ved å bruke teknologi smartere og finne gode måter å engasjere reservearbeidsstyrken?
Disse spørsmålene stod sentralt da eksperter, helsepersonell og frivillige delte innsikt og erfaringer for å finne konkrete veier videre.
I denne artikkelen:
Grete Kvernland-Berg fra PA Consulting Group presenterte en hardtslående analyse av hvordan flere eldre mennesker nå påvirker samfunnet vårt. Hun gjennomgikk konkrete eksempler på hvordan ressursmangel og økende omsorgsbehov nå gir en anstrengt situasjon i helse- og omsorgssektoren. Det ble en fin introduksjon til videre diskusjon.
— Vi må utnytte kraften i ny teknologi og tenke nytt om oppgavedeling, sa hun.
Grete trakk frem et konkret eksempel, hvor digital hjemmeoppfølging for en pasient med kroniske lidelser hadde frigjort betydelige ressurser tilsvarende et fjerdedels sykepleierårsverk.
Eksemplet ga ikke bare økonomiske gevinster, men pasienten hadde svært positive erfaringer og beskriver en følelse av trygghet og støtte.
Dette illustrerer hvordan teknologi kan gi både menneskelige og økonomiske gevinster.
Hun understreket også at Norge står overfor en demografisk skvis:
— Om vi fortsetter å levere helsetjenester på samme måte som i dag, vil vi mangle tusenvis av helsepersonell om få år. Det er avgjørende å finne nye løsninger for å sikre bærekraft i sektoren.
Daglig leder i VilMer, Øystein Landgraff, viste hvordan fokus på teknologi, frivillighet og oppgavedeling kan kombineres for å skape flere gode øyeblikk for eldre.
— Vi har en halv million pensjonister som sier de vil bidra. Teknologi hjelper oss å matche behov med ressurser, og vi ser nå at dette kan gjøres i stor skala, forklarte han.
Øystein fortalte hvordan VilMer har etablert en digital plattform for å rekruttere, aktivere, organisere og følge opp ulike bidragsytere i lokalsamfunnet, og hvordan et stort mangfold av fysiske og digitale aktiviteter kan organiseres og gjennomføres effektivt gjennom teknologi. Han viste også hvordan VilMers løsninger forenkler kommunikasjonen mellom helsepersonell, pårørende og bidragsytere. Landgraff fortalte blant annet om hvordan VilMer på få uker har hjulpet sykehjem å gjennomføre hele 80 fysiske aktiviteter i måneden, og så kommer en rekke digitale aktiviteter i tillegg.
— Vi jobber for å gjøre det enkelt for helsepersonell å skape mer aktivitet i en hektisk hverdag. Dette handler om å utnytte ressursene bedre og å gi eldre flere meningsfulle opplevelser, understreket han.
Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister, reflekterte over samspillet mellom generasjonene. Han understreket at politikk handler om å ville.
— Vi må mobilisere alle ressursene vi har, inkludert pensjonister og arbeidsledige, for å sikre en bærekraftig fremtid. Det er på tide å slutte å snakke om eldrebølgen som et problem og heller se mulighetene, sa han.
Sigbjørn pekte på hvordan generasjonskontrakten, både innen familier og i samfunnet som helhet, er under press. Han fremhevet viktigheten av langsiktig planlegging og politisk vilje for å sikre at velferdssystemet kan møte fremtidens utfordringer.
— Livets runde, som Alf Prøysen kalte det, minner oss om at vi alle starter livet hjelpeløse og avslutter det på samme måte. Vi trenger hverandre i begge ender av livsløpet, og det er dette generasjonskontrakten handler om.
VilMer-ambassadør Dag Otto Lauritzen delte sterke personlige historier. Han beskrev hvordan hans egne erfaringer med eldreomsorg åpenbarte et skrikende behov for handling.
— De gode øyeblikkene betyr alt, selv om den eldre kanskje ikke husker at du var der, så sitter den gode følelsen kroppen, fortalte han om viktigheten av at eldre har personer rundt seg som skaper en sosial og aktiv hverdag.
— Vi må handle nå – fordi vi ikke har råd til å la være, oppfordret han.
Dag Otto fortalte om sin egen familie, hvor både hans far, mor og søster har blitt rammet av demens og Alzheimers, og understreket hvordan hverdagsvenner gjennom VilMer har gjort en stor forskjell for hans egen familie.
— Dette arbeidet er avgjørende, og vi må alle bidra for å gi eldre den omsorgen de fortjener, understreket han.
Mona, som bidrar frivillig på Sofienberghjemmet, fortalte hvordan arbeidet gir henne både glede og energi.
— Jeg gikk nylig av med pensjon som 62-åring, og dette gir meg en meningsfull hverdag. Samtalene med de eldre er inspirerende, og jeg føler jeg gjør en forskjell, uttrykte hun.
Hverdagsvenn Per delte historier om fire eldre mennesker som han besøker jevnlig.
— Vi går turer, ler mye og har meningsfulle samtaler. Det betyr så mye, ikke bare for dem, men også for pårørende, fortale han.
Peter, en annen hverdagsvenn, fortalte om sine 150 besøkstimer hos en eldre kvinne. Hun hadde ingen nære pårørende, men de siste par årene av livet sitt opplevde hun mange gode stunder sammen med Peter. Han var med henne helt til hun gikk bort.
— Det var en verdig avslutning, og det viste meg hvor viktig dette arbeidet er, fortalte han.
Styreleder i VilMer, Thomas Bjørnstad, oppsummerte dagen med å reflektere rundt barrierene for endring.
— Manglende politisk vilje og finansiering er ofte hindre, men vi må huske at forebygging gir stor avkastning. En investering i forebyggende helse gir fire til ti kroner tilbake, ifølge WHO (World Health Orgaization). Dette må vi bli flinkere til å kommunisere, sa han.
Thomas pekte på behovet for å redefinere oppgaver i omsorgssektoren og å engasjere flere ressurser, inkludert frivillige, pensjonister og studenter.
— Vi må se på eldre som en ressurs og skape systemer som gjør det enklere for dem å bidra.
For å sikre bedre omsorg for eldre må vi benytte de ressursene vi allerede har – og organisere dem smartere. I hele Norge og i alle lokalsamfunn finnes det svært mange engasjerte mennesker som ønsker å bidra, og med VilMer Aktivitetsplan gjør vi det enkelt å koble dem sammen med eldre som ønsker mer aktivitet i hverdagen.
Ved hjelp av teknologi organiserer vi pensjonister, studenter, mennesker utenfor arbeidslivet, og andre ildsjeler som ønsker å skape flere gode øyeblikk. Samtidig avlaster vi helsepersonell med oppgaver som ikke krever utdanning og frigjør varme hender. Dette er en løsning som gir en mer effektiv måte å tilrettelegge for sosial aktivitet og trivsel blant eldre – og som allerede er i bruk i flere kommuner.
Ble du nysgjerrig på diskusjonen og de engasjerende innspillene fra scenen? Nå kan du være med – når og hvor det passer deg! Se hele samtalen om hva som hindrer oss i å gi eldre en bedre hverdag nå, her.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
