Bli hverdagsvenn

Få svar på alt du lurer på

Generell informasjon

Om VilMer

VilMer har siden 2017 arbeidet med å skape gode opplevelser for seniorer. Vår visjon er flere gode øyeblikk for eldre.

Vi har opparbeidet oss solid kunnskap om hva som bidrar til en sunn og god hverdag. Vår erfaring stammer fra et nært samarbeid med over 100 kommuner i Skandinavia, og vi har gjennom våre digitale plattform, skapt utallige positive øyeblikk for eldre.

I tillegg til vår ekspertise innenfor opplevelsesbaserte aktiviteter, har vi også fysio- og ergoterapeuter i teamet, som bidrar med kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan bidra til en forbedret hverdag.

Med VilMer Hverdagsvenn tar vi med oss denne verdifulle kunnskapen og erfaringen, og bringer den direkte hjem til de eldre.

Les mer om VilMer her.

Hva er VilMer Hverdagsvenn?

VilMer har siden 2017 skapt gode øyeblikk for eldre i omsorgstjenesten, i samarbeid med 100 kommuner. Med aktivitetstjenesten VilMer Hverdagsvenn bruker vi denne erfaringen for å skape mer aktivitet, glede og selvstendighet for eldre som bor hjemme. Dette er en aktivitetstjeneste med mål å forebygge ensomhet og øke aktivitetsnivået til eldre som bor hjemme. Dette oppnås gjennom engasjerte og pålitelige medmennesker fra lokalsamfunnet, akkurat som deg.

Mange kjenner på ensomhet

Det er mange som ønsker mer sosial kontakt i hverdagen. Dette kan komme av ulike årsaker, som at ektefellen har gått bort, at familien bor langt unna eller helt andre omstendigheter. Mange ønsker seg også en mer aktiv hverdag, enten det innebærer å ha en turvenn, bistand til å delta på aktiviteter de interesserer seg for, eller lignende. Det som er aller viktigst for de fleste, er å etablere en god og trygg relasjon med en likesinnet person som de kan ha hyggelige samtaler med, ta en kopp kaffe med, eller bare være til stede med.

VilMer Hverdagsvenn skaper langvarige relasjoner

I VilMer Hverdagsvenn finner vi hverdagsvenner til eldre med ulike behov. Vi legger stor vekt på å matche personer som deler felles interesser og gleder i hverdagen. I tillegg, og kanskje enda viktigere, er det at kjemien stemmer. Dette avgjør vi sammen med hverdagsvennen og den eldre.

En god relasjon mellom deg og en eldre, kan bidra til å fylle dagene med mer mening og innhold for begge parter. Målet er å skape varige relasjoner, og at hvert besøk er meningsfullt og givende for begge parter.

Som hverdagsvenn hjelper du eldre med:

Prisen er 250,- per time, der hverdagsvennen får 175,- per time i lønn.

Hvorfor koster VilMer Hverdagsvenn penger?

Mange eldre ønsker en mer aktiv hverdag, å delta på flere aktiviteter eller bare snakke litt med en likesinnet. Det finnes mange fantastiske frivillige besøksvenner og organisasjoner i Norge, som gjør en uvurderlig innsats for mange.

Vi har jobbet med frivillighet siden 2017, og vår erfaring er at det dessverre ikke finnes nok frivillige til å dekke behovet - som er voksende i takt med den aldrende befolkningen. Mange har også fortalt oss at de ønsker å bidra til en bedre hverdag for andre, men at det er utfordrende å forplikte seg til faste besøk som frivillig, uten at det går ut over deres egen økonomi.

Vi jobber for at flere skal få tilbud om en mer sosial og aktiv hverdag, for at familier skal få en enklere og mer fleksibel bistand, og for at flere skal få mulighet til å skape gode øyeblikk for eldre. Derfor får våre hverdagsvenner lønn for sin tid, og de som får besøk betaler en fast, lav timepris. Vi jobber for å holde prisen lav, slik at flest mulig får mulighet til å ha en hverdagsvenn. Vi tar ikke betalt for å finne en hverdagsvenn, og det første besøket er alltid gratis for kunden - men hverdagsvennen får betalt.

Timesprisen er alltid 290,- for den som får besøk. Hverdagsvennen får alltid 190,- per time i lønn.

Hva er forskjellen på en besøksvenn og en hverdagsvenn?

Nordmenn er verdensmestere i frivillighet - og det skal vi fortsette med. I VilMer har vi jobbet med frivillighet siden 2017, og vi vet at det aldri vil bli nok frivillige til å dekke behovet som vokser blant den eldste generasjonen. Vi vet at mange ønsker å bidra til en bedre hverdag for andre, men at det er utfordrende å forplikte seg til faste besøk som frivillig, uten at det går ut over egen økonomi. Vi jobber for at flere skal få tilbud om en mer sosial og aktiv hverdag, for at familier skal få en enklere og mer fleksibel bistand, og for at flere skal få mulighet til å skape gode øyeblikk for eldre. Derfor får våre hverdagsvenner lønn for sin tid, og de som får besøk betaler en fast, lav timepris.

Kort forklart er en besøksvenn frivillig, mens en hverdagsvenn får lønn. Og i den grunnleggende forskjellen ligger det også forskjeller når det gjelder forventninger og krav.

VilMers frivillige:

  • bidrar når de vil - ut fra tid, lyst og interesser.
  • gjennomfører de fleste besøk og aktiviteter på sykehjem og dagsenter.
  • bidrar en gang i uka – eller en gang i året. De fleste bidrar i gjennomsnitt 5 – 10 ganger per år.
  • har ikke ansvar utover å være til glede under besøkene og overholde reglene.
  • mottar ikke lønn.
  • bidrar, hvis de vil, på forespørsel.

VilMers hverdagsvenner:

  • forplikter seg til ukentlige besøk over en lengre tid.
  • besøker eldre i hjemmet, og på korttidsopphold på sykehjem.
  • jobber i gjennomsnitt ca. 10% av en full stilling (ca. 150-200 timer per år).
  • har mer ansvar i form av frekvens, forpliktelse, opplæring og type oppgaver.
  • mottar lønn – og betaler skatt.
  • betales av bruker selv eller deres familie.

Hvem er kunden?

Når vi bruker begrepet kunde, så mener vi den som er kontaktperson. Vi har to ulike kunder: den eldre selv og pårørende. Den største forskjellen på disse to, er den helsemessige tilstanden til den som ønsker seg besøk.

Når kunden er en pårørende

I 7 av 10 tilfeller, er pårørende som er kunden. De organiserer besøket for et familiemedlem, som typisk er en forelder eller ektefelle. Det er som oftest fordi det er helsemessige årsaker som gjør at de ikke kan være kontaktperson selv, som for eksempel at de er rammet av demens eller har hatt et slag. Da er ofte behovet todelt: familien trenger avlastning mens de selv er på jobb eller lignende, og den eldre har behov for mer aktivisering og sosialisering i de periodene pårørende ikke har mulighet selv.

I andre tilfeller ønsker de rett og slett at det er et familiemedlem som har ansvaret.

Når kunden er den eldre selv

Når den eldre som ønsker seg besøk kontakter oss, er det som oftest fordi familien bor for langt unna eller at de ikke har et nettverk å benytte seg av. Da har de ofte behov for en del praktisk hjelp, men de har også behov for noen å snakke med. I disse tilfellene er de sin egen kontaktperson.

Og hvem betaler for besøkene?

Det varierer, men i de fleste tilfellene er det familien som betaler, eller betaler på vegne av den eldre. Og i noen tilfeller betaler den eldre selv.

Hvordan blir jeg hverdagsvenn?

Selv om det er mange som er hverdagsvenn hos oss, trenger vi alltid flere. Behovet er stort! Du trenger ikke å ha faglig bakgrunn eller relevant erfaring. Det aller viktigste er at du ønsker å være til glede for andre og vil bruke tiden din på å skape verdi for eldre.

Som hverdagsvenn vil du besøke den samme personen hver gang, og til faste tider. Dine hovedoppgaver være sosialt samvær, helsefremmede aktiviteter og enkel praktisk bistand - alt etter hvilke ønsker og behov den du besøker har. Du får timelønn for innsatsen, og vil normalt jobbe 2-6 timer per uke.

Når en pårørende, eller den eldre selv, kontakter oss for å få en hverdagsvenn, finner vi en match basert på blant annet felles interesser, beliggenhet og tilgjengelighet. Denne informasjonen får vi gjennom søknaden din, som du fyller ut her. Dersom vi tror at du er en god match for en av våre kunder, så kontakter vi deg på e-post for å avtale en samtale. Under samtalen ønsker vi å bli enda bedre kjent med deg, og fortelle mer om den eldre sine ønsker og behov, før du eventuelt drar på ditt første besøk.

Hvis du er klar for å søke allerede nå, så kan du komme i gang her. Vi gleder oss til å høre fra deg.

Hvordan fungerer matchingprosessen?

De eldre som ønsker seg en hverdagsvenn er ofte i en sårbar situasjon og opplever hverdagen som vanskelig. Derfor er det ekstra viktig for oss at prosessen med å få en hverdagsvenn oppleves som enkel og trygg. Det gjelder også for hverdagsvennene så klart!

1. Kartlegging av behov

Når vi får en ny forespørsel,  starter vi med å kartlegge hvilke behov, ønsker og forventninger den eldre har. Dette gir oss et viktig grunnlag når vi skal vurdere hvem som kan bli riktig match.

2. Vi foreslår hverdagsvenner

Når har nok informasjon, setter vi i gang med å lete etter riktig person i hverdagsvenn-basen. Vi finner riktig person basert på blant annet personlighet, interesser, lokasjon (avstand) og språk. Normalt matcher vi den eldre med en fast hverdagsvenn, pluss opp til to vikarer eller ekstra hverdagsvenner.

Når vi har funnet riktig kandidat(er), gjennomfører vi intervju av én eller flere kandidater. Så sender vi en presentasjon av kandidaten(e) til den eldre og familien slik at de kan danne seg et inntrykk av personen(e). Basert på dette kan de velge om de ønsker å møte kandidaten eller ikke. Presentasjonen inneholder:

  • navnet ditt
  • interessene dine
  • språkferdighetene dine
  • livssituasjon din (om du er student, ansatt, hjemmeværende eller lignende)
  • din motivasjon for å være hverdagsvenn
  • bilde av deg (slik at den eldre vet hvem som kommer på besøk i forkant)
  • eventuelt annet du har oppgitt som er spesielt relevant, for eksempel lignende erfaringer.

Hvis det er pårørende som organiserer besøkene for et familiemedlem, sender vi presentasjonen til dem. I noen tilfeller ønsker de også å se CV-en din.

3.  Alle treffes for et gratis og uforpliktende besøk

Det første besøket finner vanligvis sted hjemme hos den personen du skal besøke. Av og til er også pårørende, ofte ett eller to av barna, til stede. Dette er spesielt vanlig når personen du skal besøke har demens eller andre utfordringer som krever ekstra støtte i begynnelsen. Det første besøket har ingen fastsatt plan utover å bli kjent og stadfeste om det er kjemi. Dette er viktig fordi det danner grunnlaget for om den eldre ønsker å fortsette med kandidaten vi har foreslått. Det gjelder også for hverdagsvennen - begge parter må trives med hverandre. Det er vanlig å prate om hva man ønsker å gjøre under besøkene, hvilke faste besøkstider som er aktuelle og praktiske rutiner som for eksempel tilgang til nøkkelboksen.

Vi kontakter den eldre og hverdagsvennen i etterkant av besøket for å høre hvordan det har gått og om begge parter ønsker å fortsette - vi setter kjemi i høysetet.

Er det ikke god kjemi, starter vi prosessen på nytt ved å finne en ny kandidat - uten ekstra kostander.

4. Faste besøk til faste tider

Hvis dere har kjemi og ønsker å fortsette, avtaler vi faste tidspunkter for besøkene - dersom dere ikke allerede har gjort det. Hyppigheten på besøkene kan være alt fra et par ganger i måneden, til hver dag, etter hvilke behov og ønsker den eldre har, og din egen kapasitet. Vi ønsker at besøkene er fastsatte så langt det lar seg gjøre, slik at det er enkelt for den eldre, deg og oss å planlegge. Vi har selvfølgelig forståelse for at uforutsette ting, som sykdom, reiser eller andre hendelser, kan dukke opp.

Når dere starter med de faste besøkene, starter også «bli kjent»-perioden på fire uker. Det er ingen fastsatt plan i denne perioden, og det er det naturlig å ha lave ambisjoner slik at dere får ro nok til å prate sammen, kanskje gå en tur i nabolaget eller bare ta en kopp kaffe.

Hva kan jeg gjøre som hverdagsvenn?

Som hverdagsvenn fokuserer du på gode samtaler, hyggelig samvær, fysisk aktivitet, kulturelle aktiviteter og hobbyer. Det er mye man kan finne på innenfor disse områdene, derfor tilpasses aktivitetene til kartlagte ønsker og behov.

Fordi vi matcher basert på blant annet interesser, er det sjeldent et problem å fylle besøkene med innhold som føles givende for begge parter. Som oftest har den eldre og/eller familien en oversikt over behovene fra før, men hvis det er behov for litt inspirasjon i starten, så har vi en lang liste over forslag til aktiviteter. Vi lover at det ikke blir kjedelig.

Det er ingen fasit på hvordan hvert besøk skal være, men vi oppfordrer til at besøkene har en god variasjon av samtaler og aktiviteter – akkurat slik som et vennskap fungerer. Det er hverdagsvennens ansvar å sørge for at planen blir fulgt, og at besøkene inneholder aktiviteter som passer den eldres interesser og ønsker.

"Fem om dagen"

På samme måten som man anbefaler et variert kosthold med fem frukt og grønt om dagen, tilsier forskning at dette prinsippet også kan tilføres for aktivitet. God og variert aktivitet fører til bedre fysisk og psykisk helse.

Vi jobber for å dekke «fem om dagen» gjennom besøkene, i størst mulig grad. De fem anbefalte aktivitetene er:

  • Sosiale stunder: Gode samtaler og hyggelig samvær.
  • Fysisk aktivitet: Gåturer og enkle praktiske gjøremål.
  • Kulturopplevelser og møteplasser: Kunstutstilling, kino eller dra på biblioteket.
  • Hjernetrim: Legge puslespill, løse kryssord og sudoku, eller bla i et album og snakke om gode minner.
  • Hobby, håndarbeid og husarbeid: Tegne, strikke, hage- og plantestell eller mekke på bil.

Praktisk hjelp, enkle gjøremål og følge

Praktiske oppgaver, som å rake løv, plukke bær eller lage mat, gir rom for både samvær, samtaler og mestring. Dette kan være fine aktiviteter å gjøre sammen med den du besøker. Mange eldre har også utfordringer med digitale «dingser» som TV, mobil, internett eller annet, så det er stor sannsynlighet for at du vil bli spurt om å hjelpe til med slike ting under besøkene. Det er også mange som har behov for følge til lege, komme seg ut på handletur eller få sendt av gårde pakker. Dersom du har tilgang til egen bil, kan du gjerne være behjelpelig med det. Du vil da få en kilometergodtgjørelse etter statens satser. Men det er også mulig å kjøre kollektivt sammen eller å bruke TT-kortet, dersom det er et alternativ.

Hva kan jeg ikke gjøre som hverdagsvenn?

Som hverdagsvenn er ditt hovedfokus å  bidra til et godt samvær og skape en hyggelig stund for dere begge med hyggelig samvær, trivelige aktiviteter og fine stunder.

Du skal dermed ikke hjelpe til med oppgaver som du ikke har kompetanse til, eller som skal dekkes av andre tjenester.

Det innebærer:

  • medisinering.
  • hygieneoppgaver (vask, stell, osv.)
  • personlig økonomi.
  • rengjøring.
  • massasje og lignende.

Unntaket er selvfølgelig hvis for eksempel renhold er en naturlig del av en sosial aktivitet, som å sette inn i oppvaskmaskinen etter en hyggelig lunsj. Sunn fornuft er alltid gjeldende.

Hvor lenge varer et besøk?

Et besøk varer i minimum 1,5 time. I tillegg til tiden du faktisk er på besøk, får du dekket en halvtime i fast reisetid per besøk. Det vil si at du får betalt for minimum to timer hver gang.

De fleste nye kunder ønsker å starte med 1,5 timer besøk per uke, for deretter å øke enten lengden på besøket eller antall besøk i uken. Det er ofte fordi de vil bli kjent med hverdagsvennen sin først.

Besøkene kan forlenges på fast basis eller etter behov.

Er det faste tidspunkter for besøk, eller kan man velge selv?

Vi ønsker alltid å skape en forutsigbar og trygg opplevelse for den som får besøk og for deg som hverdagsvenn. Derfor legger vi normalt opp til faste tidspunkter og dager for besøk. Dette gir stabilitet og rutine, samtidig som det gjør det lettere å bli godt kjent, noe som er spesielt viktig.

Samtidig forstår vi at det kan være behov for ekstrabesøk eller en viss grad av fleksibilitet. Vi oppmuntrer derfor til å diskutere individuelle behov og ønsker med den du besøker. Vi gjør alltid vårt beste for å imøtekomme dette sammen med deg.

Vår målsetning er å tilby en aktivitetstjeneste som tilpasses den enkeltes livsstil og behov, og vi er åpne for dialog for å sikre at besøkene er mest mulig tilfredsstillende for alle involverte parter.

Når får jeg oppdrag?

Å være hverdagsvenn er en deltidsjobb, og du får faste, ukentlige besøk. Kontrakten er en frilansavtale, så hvor mye jobb du får, avhenger av hvor ofte kunden ønsker besøk og hvor mye du selv ønsker å jobbe.

Les mer om hva det innebærer å jobbe frilans her.

Ventetiden fra du har sendt inn søknaden til du får ditt første oppdrag, kan variere veldig. Noen får raskt et oppdrag, mens andre kan oppleve å vente i flere måneder.

Dette er fordi det varier hvor mange ledige oppdrag det er i nærheten av deg. Og dersom det er ledige oppdrag så er det ikke sikkert at du og den eldre er en god match - og da vil du "stå i kø" til neste ledige oppdrag.

Selv om det ikke er en fast jobb, så ber vi deg om å forplikte deg til faste besøkstider, slik at den eldre opplever kontinuitet, og blir kjent med deg.

Forventninger til deg som hverdagsvenn

Tillit og respekt er første bud

Den personen du skal besøke er vanligvis høyt opp i alder, kan ha fysiske utfordringer knyttet til sykdom og/eller alderdom, og bor kanskje alene. Dette er et sårbart individ som sterkt ønsker å knytte nye bekjentskap. Vi anser det som et privilegium å få deres tillit.

Av disse grunnene er det avgjørende at du som hverdagsvenn viser personen respekt når du er på besøk. Ikke minst forventer vi at du anerkjenner den store tilliten du får, når du slippes inn i ens private hjem. Vi har en absolutt nulltoleranse for brudd på dette prinsippet.

Presenter deg når du kommer på besøk

Mange av de som får besøk er tilknyttet ulike kommunale tjenester, som for eksempel hjemmetjenesten, som gjør at mange ulike mennesker er innom dem hver dag. Derfor er det ekstra viktig at du som hverdagsvenn er nøye og presis på å spesifisere hvem du er hver gang - så lenge dere ikke er veldig godt kjent.

Dette er spesielt viktig hvis den du besøker har demens, eller av andre grunner glemmer fort. Men, merk at det er viktig å tilpasse seg personen slik at du ikke skaper mer forvirring.

Vær presentabel og hensynsfull

Det er fint å være bevisst på hvordan du fremstår før du drar på besøk. Tenk gjerne over at du:

  • velger klær etter værforholdene hvis dere planlegger å være utendørs.
  • tar av sko når du kommer inn døren, med mindre du blir bedt om annet.
  • passer på at tøyet er rent og pent, og at du unngår for eksempel svært korte shortser/skjørt, eller utringede overdeler.
  • ikke røyker under eller tett opp til besøkene. De færreste eldre røyker, og er ofte svært sensitive når det gjelder røyk.

Vår intensjon med dette er å sikre et respektfullt og komfortabelt miljø for alle parter.

Ha respekt for ulike synspunkter

Vi oppfordrer til respekt for ulike synspunkter og å unngå konfrontasjoner eller debatter som kan skape ubehag eller uenighet under besøkene.

I Norge er vi privilegerte som har ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til å uttrykke vår egen seksualitet. Vi verdsetter også mangfoldet og streber etter å ha en bred aksept for alle kulturer. Imidlertid kan det være at den du besøker som hverdagsvenn har andre oppfatninger enn deg.

Blant den eldre generasjon er det mange som har mer konservative synspunkter når det gjelder samfunnsspørsmål og politikk, og noen kan mene at "ting var bedre før". Disse meningene skal de få lov til å ha, og som hverdagsvenn bør du unngå å gå inn i diskusjoner om slike temaer.

Når det gjelder politikk, innvandring, integrering, religion og lignende temaer, ber vi deg generelt om å huske på at målet er besøk som er givende, hyggelige og komfortable for alle parter.

Dersom du opplever kommentarer eller situasjoner som er ubehagelige, ber vi deg kontakte oss snarest.

Personvern og taushetsplikt

Vi tar personvern og taushetsplikt på alvor, og vi forventer det samme av deg som hverdagsvenn.

Det er ekstremt viktig at du aldri, og under noen omstendigheter:

  • deler personopplysninger om den du besøker med uvedkommende utenfor VilMer
  • videreformidler sensitive opplysninger som er blitt fortalt i fortrolighet til noen utenfor VilMer.

Dette er spesifisert nærmere i oppdragsavtalen, som du skal signere før du gjennomfører ditt første besøk.

Likevel finnes det unntak. Hvis du opplever eller observerer ubehagelige situasjoner, er det viktig at du umiddelbart gir oss beskjed, slik at vi kan kontakte pårørende og/eller andre relevante parter. Det samme gjelder hvis du observerer eller blir fortalt om svært bekymringsfulle forhold knyttet til personen du besøker, eller du oppfatter at det kan være fare for liv og helse.

Rammeverk og arbeidsverktøy

Å være hverdagsvenn, er det en fast jobb?

Å være en hverdagsvenn er en deltidsjobb, og du får faste, ukentlige besøk. Kontrakten er en frilansavtale, så hvor mye jobb du får, avhenger av hvor ofte kunden ønsker besøk og hvor mye du selv ønsker å jobbe.

Selv om det ikke er en fast jobb, så ber vi deg om å forplikte deg til faste besøkstider, slik at den eldre oppleve kontinuitet, og blir kjent med deg.

Hvis du blir syk eller av andre årsaker ikke kan stille, så forstår vi naturligvis det. Se egen informasjon om dette.

Du besøker den samme personen hver gang

Som hverdagsvenn vil du ha faste besøkstider hos en fast person.

Dette gir mulighet for fine og varierte besøk etter hvert som dere blir bedre kjent med hverandre. Under besøkene kan dere stort sett gjøre det dere har lyst til, og hvis dere trenger inspirasjon, så har vi mange forslag til aktiviteter.

Målet vårt er at besøkene skal være forutsigbare og hyggelige, og at både du og personen du besøker skal glede dere til hver gang. Vi mener at menneskelige relasjoner og gode vennskap er avgjørende for å redusere ensomhet.

Vi ser verdien av at dere blir godt kjent med hverandre over tid, slik at tillit og trygghet kan bygges opp for en varig relasjon. Derfor legger vi vekt på varighet i forpliktelsen fra begge sider. Det er derfor vi ber deg tenke deg om en ekstra gang før du blir hverdagsvenn: har du mulighet til å forplikte deg i minst seks måneder?

Et team av hverdagsvenner

Det er som regel én fast hverdagsvenn som gjennomfører alle besøk. Vi har erfart at det likevel er best å gjennomføre en match med én eller to hverdagsvenner til, avhengig av hvor mange ukentlige besøk det er. Dette gir trygghet og fleksibilitet dersom et besøk ikke kan gjennomføres som normalt.

Selv om vi planlegger godt, så vil det nemlig dukke opp uforutsette ting. Det kan for eksempel være sykdom, reiser eller andre hendelser, som gjør at et besøk må flyttes eller avlyses. Da er det godt å ha et fleksibelt team av hverdagsvenner tilgjengelig, slik at vi alltid finner en løsning. Slik får også den eldre muligheten til å bli kjent med flere mennesker, som kan gi enda mer variasjon og glede i besøkene. Med et team av hverdagsvenner, sikrer vi at det alltid er noen tilgjengelig som kan vikariere ved sykdom og ferie.

Vanligvis starter vi med å matche én hverdagsvenn, eller to dersom det er flere besøk i uken, før vi setter sammen resten av teamet. Det er viktig at den faste hverdagsvennen og den eldre får tid til å bli godt kjent før vikarene introduseres.

Flere faste hverdagsvenner

Noen ønsker seg besøk tre eller flere ganger i uken. Da er det nødvendig med minst to faste hverdagsvenner som fordeler besøkene seg i mellom, og gjerne to vikarer ved siden av. Selv om dette teamet gir fleksibilitet, ønsker vi likevel at hver og en holder seg til sine faste, avtalte dager så langt det lar seg gjøre. Dette er for å opprettholde forutsigbarhet og tryggheten for begge parter.

Roller i teamet

Et team består vanligvis av:

  • én eller to faste hverdagsvenner
  • én eller to vikarierende hverdagsvenner

Den/de faste hverdagsvennene har de faste besøkene, og introduserer den eldre for de andre i teamet.

Den/de vikarierende hverdagsvennene er personer som har blitt litt kjent med den eldre, og som kan ta over faste besøk - eller gjennomføre tilleggsbesøk - ved behov.

Enkle grep som skaper mer hverdagsglede

Mange av de som har en Hverdagsvenn ønsker seg mer glede, mestring og livskvalitet i hverdagen. De har kanskje vært ensomme eller savnet noe å bruke tiden sin på, og som hverdagsvenn kan du gjøre en stor forskjell for dem.

Rådet for psykisk helse har utviklet en norsk versjon av "Five Ways to Wellbeing", som opprinnelig ble utviklet av britiske helsemyndigheter. Dette er fem, forskningsbaserte grep som vil skape mer glede i hverdagen for alle, uavhengig av alder og bakgrunn.  

"Bli bevisst hvilken kraft som ligger i små justeringer, små steg kan føre til store endringer." - Rådet for psykisk helse

De fem grepene er:

  1. Vær oppmerksom: vær nysgjerrig og til stede i øyeblikket, la deg oppsluke av noe, legg merke til noe vakker eller hva du tenker og føler her og nå.
  2. Vær aktiv: få opp pulsen litt ved å gå en tur eller danse. Fysisk aktivitet utløser endorfiner som øker velvære og reduserer stress.
  3. Fortsett å lære: læring danner nye koblinger i hjernen og styrker selvtilliten. Prøv noe nytt sammen, eller lær av hverandre.
  4. Knytt bånd: Sosiale relasjoner er bra for den psykiske helsen, og trygge relasjoner gjør oss bedre rustet til å takle det som er vanskelig.
  5. Gi: flytt oppmerksomheten utover, og gjør noe for noen andre. Å bidra i samfunnet gir mestring og økt livskvalitet.

Dersom den du besøker er trist, lei eller sliten, så kan du bruke disse fem grepene for til å skape en fin stund. Hvis dere for eksempel går en tur i en park, kan dere få inn alle de fem punktene, uten å engang tenke over det: oppdag noe vakkert i naturen sammen imens dere er i aktivitet, lær om og av hverandre og styrk relasjonen deres.

Her er en introduksjonsvideo om hverdagsglede fra Rådet for psykisk helse:

Hvis du ønsker å lære mer om hverdagsglede, så kan du lese mer og se en video om hvert av de fem grepene på denne siden.

Livshistoriekartlegging, besøkslogg og kommunikasjon med familien

Med VilMers digitale plattform (MinMemoria) får familien et innblikk i besøkene og har dialog direkte med hverdagsvennen. Alle som får besøk av hverdagsvenner har en MinMemoria-profil. I profilen skriver hverdagsvennene et lite innlegg fra hvert besøk, og laster opp bilder eller filmsnutter når det passer. Dette gjør det mulig for den som får besøk, og eventuelt deres pårørende, å se tilbake på fine opplevelser og besøksstunder de har hatt sammen med hverdagsvennene.

  • Profil: Den som får besøk får sin egen profil der kun familiemedlemmer og hverdagsvenner gis tilgang. I de tilfellene det er hensiktsmessig har også den eldre selv tilgang. Personvern ivaretas.
  • Livshistorien: Familien, og gjerne den eldre selv, kan fylle ut livshistorien i profilen. Det kan også gjøres sammen med hverdagsvennen som en hyggelig aktivitet og som en naturlig del av å bli bedre kjent. Dette kan kompletteres med informasjon som relasjoner, interesser og vaner. Det er mulig å laste opp bilder og videoer også, slik at hverdagsvennen og den eldre kan se på de sammen. Dette er spesielt viktig for de som er rammet av demens.
  • Besøksoppdatering: Etter hvert besøk skriver hverdagsvennen litt om besøket, og hvis det er naturlig og ønskelig, legger ved et bilde. Slik kan familien følge med, bli inkludert og gi tips.
  • Persontilpassede aktiviteter: Ved å føre inn livshistorien, hjelper familien hverdagsvennen med å bli bedre kjent med den eldre, og slik kan hverdagsvennen raskere og lettere skreddersy besøkene og aktivitetene til den som får besøk.

Timeliste

For at du skal få riktig lønn trenger vi en korrekt oversikt over dine besøk og utlegg. For å registrere dette sender du inn timelisten din etter hvert gjennomførte besøk.

Du får tilgang til timelisten på e-post og SMS etter det første besøket, og etter at du har snakket med en fra VilMer Hverdagsvenn om hvordan besøket gikk.

Et bibliotek med digital underholdning tilpasset eldre

VilMer har et stort bibliotek med digitalt innhold, spesielt utviklet for eldre. Det inneholder blant annet over 700 filmer med ulike stimulinivå, quizer, samtaleleker, videoer fra norske bygder og byer, og mye mer. Våre hverdagsvenner kan bruke biblioteket for å bidra til noen ekstra gode stunder fordi innholdet er tilpasset personens helsetilstand, livshistorie og interesser. For eksempel er ofte spørreleken "bli kjent" nyttig å bruke under det første besøket for å bli kjent.

  • Kan brukes sammen med hverdagsvennen eller alene
  • Hverdagsvennen ordner det tekniske

Dette er spesielt nyttig for de personene som har demens eller andre former for kognitiv svikt.

Hva innebærer det å jobbe frilans for VilMer?

Som frilanser er du i en mellomstilling mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Dette kan kanskje høres komplisert ut, men som frilanser for VilMer Hverdagsvenn behøver du ikke å tenke på hverken organisasjonsnummer, regnskap eller merverdiavgift.

Vi vil betale ut månedlig lønn til deg basert på timelisten du sender inn. Vi vil ta foreta forskuddstrekk basert på ditt skattekort, og du har selv ansvar for å sjekke at riktig skatt blir betalt når du leverer skattemelding året etter, akkurat som en vanlig lønnsmottaker.

Som hverdagsvenn er du også dekket av ulykkesforsikring under besøkene (gjennom IF Forsikring).

Det praktiske er med andre ord ikke så ulikt et ordinært arbeidsforhold, men du har større ansvar og færre rettigheter enn en fast ansatt. Til gjengjeld er det en fleksibel ordning for begge parter.

Rettigheter og ansvar som frilanser

Som frilanser regnes du som en lønnsmottaker av skattemyndighetene. Det vil si at du ikke trenger et organisasjonsnummer, regnskap eller å betale merverdiavgiftspliktig. Du mottar lønn fra oppdragsgiver, har rett til minstefradrag og leverer skattemelding for arbeidstakere der du sjekker at riktig skatt blir betalt.

Du utfører oppdragene for egen regning og risiko, og er ikke underlagt en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet eller løpende kontroll med arbeidet. Ved lovbrudd vil du holdes strafferettslig ansvarlig, på lik linje med alle andre samfunnsborgere.

Du har rett til sykepenger fra NAV fra 17. sykedag, og kan tegne frivillig tilleggsforsikring. Du har ikke rett til feriepenger fra VilMer eller rettigheter som arbeidstaker når det gjelder arbeidsmiljøloven. Frilansere har ikke krav på pensjonsordning hos oppdragsgiver, men kan tegne egen pensjonsordning. Frilansere har på visse vilkår rett til dagpenger.

Frilansere har ikke krav på yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring, men kan tegne frivillig yrkesskadeforsikring hos private forsikringsselskap og frivillig yrkesskadetrygd hos NAV.

Som hverdagsvenn dekkes du av ulykkesforsikring under besøkene (gjennom IF Forsikring).

Du kan lese mer om frilanseres rettigheter og ansvar på Altinn.

Er det forsikringer knyttet til besøkene?

Alle besøk er forsikret av If Skadeforsikring

Ja, VilMer har ulike forsikringer gjennom If Skadeforsikring for å øke tryggheten for både kunder, pårørende og hverdagsvenner.

VilMers kollektive ulykkesforsikring omfatter hverdagsvenner i arbeid for VilMer. Den gjelder aktivitet utført i omsorgstjenesten, samt i aktivitet rettet mot hjemmeboende eldre. Merk at VilMer ikke har persondekning for kunden. VilMer har også tre typer ansvarsforsikring.

Vår bedriftsansvarsforsikring omfatter VilMers rettslige erstatningsansvar for skade på person og ting under besøkene, samt transportansvar (personskade, tingskade og formueskade). Merk at hverdagsvenner plikter å ha forsikring for egne kjøretøy i de tilfeller der dette benyttes.

Vår produktansvarsforsikring dekker personskade og/eller tingskade (fast eiendom, utstyr, husdyr og lignende) som skulle inntreffe i forbindelse med et besøk, samt elektronisk lagret informasjon.

Vi har også kriminalitetsforsikring som omfatter direkte økonomisk tap som påføres den forsikrede virksomhet og den forsikrede virksomhets kunder.

Dette inkluderer direkte økonomisk tap som sikredes kunder påføres ved at personer som er omfattet av sikredes styringsrett som arbeidsgiver, begår straffbare handlinger. Merk at vi har aldri har hatt slike hendelser.

Dette er en forenklet oppsummering og vi viser til våre forsikringsdokumenter for en fullstendig oversikt over hva som omfattes og ikke omfattes av forsikringen. Disse dokumentene kan lastes ned etter signering av kontrakt.

Alt du trenger å vite om dine besøk som hverdagsvenn

Hor mye "jobb" kan jeg forvente som hverdagsvenn?

De aller fleste nye hverdagsvenner starter med ett fast besøk i uken på 1,5 timer. Dette er fordi den du besøker ønsker å blir bedre kjent med deg, før dere går videre med enten flere besøk per uke eller å forlenge besøkstiden. I gjennomsnitt har våre hverdagsvenner oppdrag som tilsvarer en 10% stilling.

For noen er dette mer enn nok, mens andre har kapasitet til flere besøk. Dersom du ønsker å være hverdagsvenn for flere, kan du si i fra til oss, så tar vi deg med i vurderingen når det kommer inn et nytt oppdrag i nærheten av deg.

Hva skjer hvis jeg ikke har god kjemi med den jeg besøker?

Kjemi mellom mennesker er ikke «rett fram». I noen i tilfeller merkes det umiddelbart at man har god kjemi med en person, men i andre tilfeller er det nødvendig å bruke mer tid.

Det er helt normalt at kjemien må «gå seg litt til», og første besøk kan ofte oppleves litt nytt og ukjent – for begge parter. Det blir fort hyggelig når man litt etter litt oppdager felles interesser og skaper opplevelser sammen.

Vi følger opp både deg som hverdagsvenn og personen du besøker ekstra godt i oppstartsfasen, og dersom begge eller én av dere opplever at kjemien ikke stemmer, så vil vi gjøre en ny match.

Vi skal gjøre en aktivitet som koster penger, hvem betaler?

Det er kunden som betaler. Hvis dere ønsker å gjøre en aktivitet som koster penger, og som koster mer enn 150 kr per person, så skal dette være avklart med kontaktperson på forhånd. Dette gjøres på ulike måter, avhengig av om det er den du besøker selv eller en pårørende som er kontaktperson.

Den jeg besøker er kontaktperson

Når det er den eldre selv som er kontaktpersonen, så trenger du ikke å avklare med noen andre enn han eller hun. Vi ønsker likevel at alle våre hverdagsvenner skal være prisbevisste og se etter rimelige alternativer, dersom det lar seg gjøre. Eksempelvis bør kafébesøk holdes til under 150 kr per person.

Hvis dere skal på kafé, på museum eller andre ting som koster penger, dekker kunden det. Det er som regel mest naturlig at kunden gjennomfører betalingen, men du kan også legge ut hvis kunden ønsker det og du synes det er greit. Det er fint om dere snakker om dette sammen på forhånd, slik at ingen misforståelser oppstår.

Pårørende er kontaktperson

Når kontaktpersonen er et familiemedlem, er det ofte fordi den du besøker har demens eller av andre grunner ikke er sin egen kontaktperson. Derfor er det ekstra viktig at du har en god rutine når dere ønsker å gjøre aktiviteter som koster penger. Du skal alltid høre med kontaktpersonen i forkant for å avklare kostnadene. Beste praksis i disse tilfellene er som regel at du legger ut, og får beløpet refundert med lønnen din, den 20. i påfølgende måned. Husk å registrere utlegget i timelisten etter besøket.

Kunden vil at vi skal kjøre en tur. Får jeg kjøregodtgjørelse?

Når dere er på kjøreturer som er en del av besøket, for eksempel en utflukt eller et ærend i butikken, får du kjøregodtgjørelse for etter Statens satser.

Husk at du alltid må registrere kjøregodtgjørelse i timelisten din etter besøket. Se mer hvordan du gjør dette under "Hvordan registrerer jeg kjøregodtgjørelse?".

Hva gjør jeg hvis vi har behov for et lenger besøk?

Erfaringsmessig rekker 1,5 time for de fleste besøk. Men noen ganger ønsker dere kanskje for eksempel å dra på et arrangement eller handle, og det kan ofte ta litt mer tid.

Det er flere måter å løse dette på, men viktigst av alt er at dette er avklart med kontaktpersonen i forkant, som enten er den eldre selv eller en pårørende:

  1. Utvide besøket med 1 time, eller flere timer dersom det er nødvendig. For hver time ekstra, blir kunden belastet den faste timesprisen på 290,-.
  2. Slå sammen to besøk slik at det originale besøket blir lenger, og at dere hopper over neste besøk. Kunden betaler ikke noe ekstra.

Når du leverer timeliste for besøket, så registrerer du besøket som "utvidet besøk".

Sykdom, avlysning, endring og ferie

Hva gjør jeg hvis jeg må avlyse et besøk?

Hvis du må avlyse et besøk ber vi deg kontakte kontaktpersonen, som enten er den eldre selv eller en pårørende, så fort som mulig. Da kan dere planlegge en alternativ løsning for besøket det gjelder. Vi oppfordrer til å avlyse så få besøk som mulig, og det er fordi disse besøkene ofte er et høydepunkt i uken for den som får besøk av deg.

Alternativene er:

  1. Avtale med en annen person i teamet ditt om å ta over det planlagte besøket.
  2. Besøket ditt flyttes til en annen dato.
  3. Besøket avlyses.

Besøket må avlyses, hva gjør jeg?

Dersom besøket ender med å bli avlyst, må du levere timeliste med samme rutine som for når besøk blir avlyst av andre grunner.

Huk av for "Avlyst besøk" og oppgi årsak i kommentarfeltet.

Hva skjer hvis kunden avlyser et besøk?

Når kunden må avlyse et besøk, skal du gi beskjed til oss. Dette gjør du ved å registrere besøket som avlyst i timelisten din. Kunden gir ikke beskjed til oss, derfor må du registrere besøket som avlyst.

Dersom det lar seg gjøre, er det best å flytte besøket til en annen dag innenfor samme uke, eller å slå det sammen med neste ukes besøk slik at det blir et lenger besøk. Dersom det ikke lar seg gjøre, så avlyses besøket, og du registrerer besøket som avlyst i timelisten din.

Huk av for "Avlyst besøk" og oppgi årsak i kommentarfeltet.

Tidsfrist for avlysning av besøk

Dersom besøket blir avlyst av kunden mindre enn 24 timer før oppsatt tid, så skal kunden faktureres og du skal ha lønn. Da sier du i fra om dette i kommentarfeltet i timelisten din. Det er ett unntak, og det er når kunden har blitt syk.

Dersom besøket blir avlyst mer enn 24 timer før oppsatt tid, så skal ikke kunden betale for besøket og du får ikke lønn.

Hvorfor må du registrere besøket som avlyst?

For at du skal få riktig lønn og for at kunden skal få riktig faktura fra oss, må også avlyste besøk registreres av deg.

Hva gjør jeg hvis jeg blir syk?

Sykdom oppstår rett som det er, og vi har full forståelse for at man da har behov for å avlyse et besøk med kort varsel.

Når du er fast hverdagsvenn, og det ikke er satt opp et team enda

Det viktig at du sier i fra til kontaktpersonen din, som er enten den eldre selv eller en pårørende, så fort det oppstår symptomer. Da kan dere enten flytte på besøket, eller avlyse, alt etter som hvordan formen din er. Du vil ikke få betalt.

Når du er fast hverdagsvenn, og du er en del av et team

Når det oppstår symptomer er det viktig at du så raskt som mulig hører med en av de andre i teamet om de kan ta over besøket. Det er også viktig at du sier i fra til kontaktpersonen din, som er enten den eldre selv eller en pårørende, om at du er syk og eventuelt om en av de andre kan ta over besøket. Alternativt kan dere flytte på besøket, eller avlyse, alt etter som hvordan formen din er. Du vil ikke få betalt.

Sykepenger

Som frilanser har du rett til sykepenger fra NAV fra 17. sykedag, og kan tegne frivillig tilleggsforsikring. Du får ikke sykepenger fra VilMer.

Hva gjør jeg hvis jeg må avlyse besøket?

Da må du melde i fra ved å levere inn timelisten din med samme rutine som når et besøk blir avlyst.

Huk av for "Avlyst besøk" og oppgi årsak i kommentarfeltet.

Hva skjer hvis den jeg besøker blir syk?

Dersom den du besøker blir syk og må avlyse, vil kontaktpersonen, som er enten den eldre selv eller en pårørende, gi deg beskjed så fort som mulig.

Hvis det er kort varsel, får jeg da betalt?

Nei, sykdom er unntaket til regelen om tidsfristen på 24 timer. Det er ikke alltid mulig å avlyse innen rimelig tid. For eksempel hvis den du skal besøke våkner samme dag og er i dårlig form, er det umulig for vedkommende å si i fra 24 timer før avtalt besøk. Derfor må det være rom for dette unntaket. Det betyr at kunden ikke betaler for det avlyste besøket, og du får heller ikke betalt for tiden du skulle vært på besøk.

Hvor kan jeg melde fra om planlagt ferie eller fravær?

Selv om vi ønsker at våre hverdagsvenner skal forplikte seg til minimum 6 måneder med ukentlige besøk, har vi forståelse for at man har behov for ferie. Det er så klart ikke noe problem. Men dersom du har hyppig ferier og annet fravær, ber vi deg om å revurdere ditt ansvar for å være hverdagsvenn.

Høytider og sommerferie

Vi vil sende ut påminnelse til alle hverdagsvenner om å avtale hvordan besøkene gjennomføres med kontaktpersonen i de vanlige ferie- og høytidene som sommerferie, jul og påske. Dette bør du gjøre i god tid i forveien. I høytider og sommerferien er det spesielt viktig for de aller fleste at så få besøk som mulig blir avlyst. Ensomheten blant eldre er som kjent størst under i disse periodene. Vi oppfordrer deg som hverdagsvenn til å se på muligheten for å flytte et besøk enten fremover eller litt bakover.

Eksempel:

Juleaften er på din faste besøksdag. For de fleste passer det ikke med besøk denne dagen, selv om vi fortsatt oppfordrer hverdagsvennen tl å gjennomføre besøket dersom det passer for begge. Da kan dere avtale å enten flytte besøket én eller to dager frem, eller flytte det til i romjulen. Det kan også slås sammen med neste besøk, slik at det blir lenger.

Jeg skal på ferie, og det er ikke satt opp et team enda

Når du har planlagt ferie eller har annet planlagt fravær, som for eksempel en operasjon eller flytting, så må du gi beskjed til din kontaktperson så fort som mulig. Din kontaktperson er enten den eldre selv eller en pårørende. Da kan dere avtale å flytte besøket til en annen dag, eller slå det sammen med neste planlagte besøk. Det kan også slås sammen med neste besøk, slik at det blir lenger.

Jeg skal på ferie og jeg er en del av team

Når du vet datoen for den planlagte ferien eller fraværet, kontakter du deretter de i teamet ditt for å organisere at de tar over besøket/besøkene du ikke får gjennomført selv. Målet er alltid å avlyse så få besøk som mulig. Når du har en plan, gir du beskjed til kontaktpersonen din, som er enten den eldre selv eller en pårørende.

Skal jeg si i fra til VilMer?

Hvis løsningen blir at besøket flyttes eller at en hverdagsvenn i teamet tar over besøket, skal vi ikke ha beskjed. Dette ser vi ved når du leverer timelisten din for flyttet besøk eller når en vikarierende hverdagsvennen leverer sin timeliste.

Dersom besøket ender med å bli avlyst, må du levere timeliste med samme rutine som for når besøk blir avlyst av andre grunner.

Huk av for "Avlyst besøk" og oppgi årsak i kommentarfeltet.

Jeg kom til det planlagte besøket, og så ble det avlyst

Du kan oppleve at besøket blir avlyst når du kommer inn døren. Det kan være ulike årsaker til det, for eksempel at det har oppstått en situasjon som ikke kan utsettes eller personen ikke vil ha besøk likevel den dagen. I de tilfellene vil du få betalt for 1 time, og kunden blir fakturert for den timen. Dersom du har kjøregodtgjørelse for ekstra lang reisevei, får du også dette betalt som vanlig.

Når du leverer timelisten din, skal du huke av for "Avlyst besøk" og oppgi årsaken i kommentarfeltet.

Huk av for "Avlyst besøk" og oppgi årsak i kommentarfeltet.

Årsaken er at kontaktpersonen har glemt å avlyse innen rimelig tid

Dersom den du skal besøke, eller kontaktpersonen, har glemt å gi deg beskjed om at besøket er avlyst før du kommer, gjelder regelen for avlysning mindre enn 24 timer før besøket. Du får betalt for 2 timer, og kunden blir fakturert for 2 timer.

Årsaken er akutt sykdom, hva gjelder da?

Det er unntaket til regelen, og blir som ved avlysninger som skjer med kort tidsfrist fordi den du besøker er blitt syk. Du vil ikke få betalt og kunden vil ikke bli fakturert.

Jeg har behov for å bytte dag en gang i blant, hva gjør jeg?

Det er ikke noe problem. Så lenge du sier i fra i god tid, så løser det seg. Ta kontakt med din kontaktperson, som enter er den du besøker eller pårørende, for å avtale bytte av dag.

Merk at det er viktig at dette ikke skjer for ofte. Hvis besøkene til slutt blir for uregelmessige, blir det også vanskelig å skape en langvarig og relasjon.

Kontaktperson ønsker flere besøk eller lenger besøkstid, hva gjør jeg?

Etter en tid, ofte når dere har blitt bedre kjent og blitt trygge på hverandre, kommer det ønsker om å forlenge den faste besøkstiden med for eksempel 1 time, eller å øke med et fast besøk til i uken. Det er veldig hyggelig!

For å gjøre dette må dere første bli enige om den nye tiden, slik at det er avklart, så må du gi oss beskjed slik at vi får registrert det hos oss. I noen tilfeller er det naturlig at pårørende sier i fra til oss, dersom det er han eller hun som er kontaktperson.

Hva skjer hvis jeg ikke kan?

Det er helt i orden. Hvis du ikke har kapasitet så sier du i fra til kontaktpersonen og oss, så kan vi finne en hverdagsvenn til. Dersom det allerede er etablert et hverdagsvenn-team, kan du også anbefale kontaktpersonen å høre med en av dem. Det viktigste er at vi får beskjed slik at vi får løst dette for kunden.

Jeg må gjøre en endring i de faste besøkene, hva gjør jeg?

Etter en stund kan det av ulike grunner oppstå behov for å redusere antall faste dager, endre fast dag eller lignende. Det er ikke noe problem. Så lenge du sier i fra i god tid, så løser det seg. Ta kontakt med din kontaktperson, som enten er den du besøker eller pårørende, for å avtale ny(e) tid(er).

Når dere har avtalt endringen, må du si i fra til oss. Det gjør du vet å sende en e-post til [email protected]. Det er viktig at vi får beskjed om den/de oppdaterte besøkstidene slik at vi får fulgt opp slik vi skal. I tillegg kan det oppstå et behov for en hverdagsvenn til for å dekke behovet, spesielt dersom du må gå ned i antall faste besøk per uke, og da må vi få beskjed slik at vi kan gå i gang med prosessen for å finne en hverdagsvenn til.

Lønn og oppdragsavtale

Hva er lønnen som hverdagsvenn?

Du vil tjene 190 kroner per time. For hvert besøk får du en halvtime ekstra betalt i subsidiert reisetid. Hvis selve besøket varer i 1,5 time, får du altså betalt for to timer, som gir 380 kroner per besøk.

Antall besøk per måned varierer fra to til 12, og dermed kan du tjene mellom 760 og 4 560 kroner per måned. Hvis du har kapasitet til mer, kan vi på sikt gi deg flere oppdrag.

Hvorfor er lønnen 190,-?

Brorparten av timesprisen på 290,- går til deg. De 100,- som er igjen, går til den jobben VilMer gjør som er å drifte aktivitetstjenesten, rekruttere flere hverdagsvenner og fasilitere for besøk. Vi ønsker å holde aktivitetstjenesten så billig som overhodet mulig, slik at så mange som mulig kan få besøk av en hverdagsvenn. Vi vet at lønnen ikke er høy, men vi håper likevel at du primært motiveres av å kunne hjelpe andre, og ikke kun å tjene penger. Men det betyr ikke at du skal gå i minus når du besøker noen, derfor får du en lønn som sørger for dette.

Hva er en oppdragsavtale?

Før du blir hverdagsvenn, må du signere vår oppdragsavtale. Denne regulerer blant annet taushetsplikt og andre viktige forhold.

Du kan lese oppdragsavtalen her.

Les mer om hva det innebærer å jobbe frilans her.

Når får jeg lønn?

Du får lønn utbetalt den 20. hver påfølgende måned. Det betyr at besøk du har vært på i april, vil du få betalt for 20. mai. Hvis den 20. faller på en helligdag eller helg, så utbetales lønn den siste virkedagen før den 20.

Du får lønnsslipp på e-post. Passordet til lønnsslippen er de fem siste siffer i ditt fødsels- og personnummer.

Hvordan åpner jeg lønnsslippen?

Du får lønnsslipp tilsendt på e-post i forbindelse med utbetalingen.

Lønnsslippen er en passordbeskyttet PDF-fil. Passordet er de fem siste sifrene i ditt fødsels-og personnummer.

Skattekort

Det er ditt ansvar at skattekortet ditt er oppdatert. Vi er pliktet til å trekke skatt av lønnen din, selv om du har en oppdragsbasert avtale. Vi henter skattekortet ditt automatisk fra Skatteetaten.

Vi anbefaler at du logger inn på skatteetaten.no og legger inn informasjon om forventet lønnsinntekt for å beregne skattekort med skattetrekk for lønn.

Jeg har jobb og skattekort fra før

Da er det eneste du trenger å gjøre, å dobbeltsjekke at du trekker riktig skatt for biarbeidsgiver. Du må logge inn på skatteetaten.no og se skattekortet ditt for å verifisere at opplysningene er riktig. Hvis du gjør endringer, får vi beskjed om at du har et oppdatert skattekort tilgjengelig som vi kan bruke ved neste lønnsutbetaling.

Jeg er pensjonist, hva gjør jeg?

Da har du med stor sannsynlighet et eget skattekortet som kun gjelder bare pensjon, og ikke lønnsinntekt. Det betyr at du automatisk trekker 50% lønn av alt som ikke er pensjon. Dette kan ikke vi overstyre i lønnssystemet vårt, og kan kun endres ved at du oppdaterer skattekortet ditt. Du må logge inn på skatteetaten.no og legger inn informasjon om forventet lønnsinntekt for å beregne skattekort med skattetrekk for lønn. Når du har endret skattekortet ditt, får vi beskjed om at du har et oppdatert skattekort tilgjengelig som vi kan bruke ved neste lønnsutbetaling.

Hva skjer hvis jeg ikke har skattekort?

Da betaler du automatisk 50% av lønnen din i skatt. Dette kan ikke vi overstyre i lønnssystemet vårt, og kan kun endres ved at du oppdaterer skattekortet ditt. Du må logge inn på skatteetaten.no og legger inn informasjon om forventet lønnsinntekt for å beregne skattekort med skattetrekk for lønn. Når du har endret skattekortet ditt, får vi beskjed om at du har et skattekort tilgjengelig som vi kan bruke ved neste lønnsutbetaling.

Får jeg kjøregodtgjørelse når jeg kjører til og fra besøk?

Som hovedregel får du ikke kjøregodtgjørelse når du kjører til og fra besøkene. Denne reisen godtgjøres i form at den ekstra halvtimen du får betalt for hvert besøk.

Unntaket er hvis du har lang reisevei, som til sammen utgjør over 25 kilometer. Da får du kjøregodtgjørelse for de kilometerne som overstiger 25 kilometer, etter statens satser.

Lønnen min er feil, hva gjør jeg?

Det kan være flere årsaker til at lønnen er feil, så før du kontakter oss, er det viktig at du går gjennom denne sjekklisten:

  1. Har du oppgitt riktig kontonummer? Sjekk i oppdragsavtalen din.
  2. Har du oppdatert skattekortet ditt på skatteteaten.no? Det er ditt ansvar at skatten som blir trukket er riktig.
  3. Har du sendt inn alle timene dine etter hvert besøk? Vi sender alltid en oppsummering til deg på e-post i god stund før vi utbetaler lønnen din.
  4. Har du registrert riktig antall kilometer for kjøregodtgjørelse? Du får alltid tilsendt reiseregning i god tid før lønn. Her kan du sjekke hvor mange kilometer som er registrert.
  5. Har du signert reiseregningen? Hvis du skulle hatt utbetalt kjøregodtgjørelse, men ikke fått det, kan det være fordi vi manglet signaturen din.
  6. Har du lastet opp gyldig kvittering for utlegg? Se egen informasjon utlegg.

Hvis du vet hva som er feil, send oss en e-post på [email protected] slik at vi får rettet opp i det. Eventuell utbetaling av restbeløp vil komme på den neste lønnen din.

Timregistrering

Hvorfor må jeg levere timeliste etter hvert besøk?

Det er flere viktige grunner til at timelisten alltid skal leveres rett etter besøk:

  1. For at du skal få riktig lønn hver måned, er det ditt ansvar å levere timelisten til riktig tid.
  2. Kundens faktura blir beregnet på antall timer du har levert gjennom timelisten din.
  3. Når timelisten blir levert for lenge etter besøket, er det ofte fort gjort å ta feil av tid og varighet. Dette er veldig uheldig, da det medfører at kunden blir fakturert feil.
  4. Når du leverer timelisten din, får vi registrert at besøket er gjennomført og hvor lenge det har vart. Uten timelisten din vet ikke vi om besøket er gjennomført.
  5. Flere av våre kunder har et familiemedlem som kontaktperson, og når denne kontaktpersonen henvender seg til oss om besøkene, er vi avhengige av timelisten er levert for å kunne svare kunden riktig.

Hvordan leverer jeg timeliste?

For at du skal få riktig lønn trenger vi en korrekt oversikt over dine besøk og utlegg. Du må derfor alltid sende inn timelisten etter hvert gjennomførte besøk. Du kan altså ikke samle opp alle besøkene for så å levere timelisten på slutten av måneden.

Du leverer timelisten ved å bruke den samme linken hver gang. Tips: Vil du lagre timelisten slik at du alltid finner den etter hvert besøk? Se informasjonen om hvordan du lagrer timelisten som snarvei på telefonen din.

1. Åpne timelisten du har fått tilsendt på e-post og sms.

2. Fyll inn opplysningene fra besøket du har vært på

3. Send inn rapporten. Du får kvittering på e-post. Neste steg er å skrive i MinMemoria.

Hvordan registrerer jeg et ekstra besøk eller utvidet besøkstid?

Det hender at det er behov for å registrere et ekstra besøk eller utvidet besøkstid. Et ekstra besøk kan være at du har vært på butikken for den du besøker, og at dette er gjort utenom de faste besøkene. Utvidet besøkstid kan være et besøk der dere har vært på kafé, og at dette har tatt lenger tid enn de vanlige besøkene.

For å registrere dette, gjør du følgende:

  1. Åpne timelisten som vanlig.
  2. Huk av for "Ekstra besøk" eller "Utvidet besøkstid".
  3. Legg inn varighet på selve besøket. Den ekstra halvtimen som dekker reisetiden din legges på automatisk.
  4. Skriv kort om årsak til det utvidet besøkstid eller ekstrabesøket.
  5. Send inn rapporten.

Etter du har sendt inn timelisten får du en kvittering på e-post. Her vil du se timene som har blitt registrert.

Hvordan registrerer jeg kjøregodtgjørelse?

Når du bruker egen bil under besøkene, har du rett på kjøregodtgjørelse. Det er viktig at du registrerer kjøregodtgjørelsen samtidig som du sender inn timelisten, rett etter besøket. Du skal altså ikke samle opp antall kilometer for så å registrere disse på slutten av hver måned.

Noen har også rett på kjøregodtgjørelse for ekstra lang avstand til og fra besøk. Se egen informasjon om dette.

Slik registrerer du kjøregodtgjørelse i timelisten:

  1. Åpne timelisten din som vanlig.
  2. Huk av for kjøregodtgjørelse.
  3. Fyll ut feltene for destinasjon (adresser), formål og antall kilometer. Disse feltene må være nøye fylt ut og er pålagt etter norsk lov.
  4. Send inn rapporten.

Etter du har sendt inn timelisten får du en kvittering på e-post. Her vil du se antall kilometer som har blitt registrert.

Slik beregner du antall kilometer

Du må registrere antall kilometer for å få kjøregodtgjørelsen. Du kan bruke for eksempel bompengekalkulator.no, gulesider.no eller googlemaps.com for å beregne hvor mange kilometer du har kjørt.

Reiseregning må alltid signeres å få utbetalt kjøregodtgjørelse

Hver måned, før du får lønn, vil du få tilsendt en reiseregning på e-post. Denne inneholder en oversikt over kjøregodtgjørelsen du har registrert foregående måned.

For å få dette utbetalt, må du signere reiseregningen. Norsk lov krever at denne er signert av deg, og hvis vi ikke har mottatt din signatur innen fristen, vil du ikke få kjøregodtgjørelsen utbetalt. Da må du vente til neste lønnskjøring.

Hvordan registrerer jeg utlegg?

Du registrerer utlegg i timelisten. Det er viktig at du registrerer utlegg samtidig som du sender inn timelisten, rett etter besøket. Du skal altså ikke samle opp utlegg for så å registrere disse på slutten av hver måned.

Slik registrerer du utlegg i timelisten:

  1. Åpne timelisten din som vanlig.
  2. Huk av for utlegg.
  3. Skriv hva du har lagt ut for og totalsum.
  4. Last opp gyldige kvitteringer.
  5. Send inn rapporten.

Etter du har sendt inn timelisten får du en kvittering på e-post. Her vil du se utlegget som har blitt registrert.

Hva er en gyldig kvittering?

Kvitteringen skal inneholde utsalgssted, hva du har kjøpt og moms. Bankutskrift/kontoutskrift er ikke gyldig kvittering.

Du kan laste opp bilde av kvitteringen. Da må du sørge for at du har tatt bilde av hele kvitteringen, og at det er lett å lese kvitteringen på bildet.

Jeg registrerte feil i timelisten min, hva gjør jeg?

Send oss en e-post på [email protected], så korrigerer vi registreringen for deg. Ikke lever timeliste for det samme besøket på nytt, selv om den første registreringen ble feil.

Lagre timelisten på mobilen

På de fleste mobiler kan du lagre en snarvei til timelisten på hjem-skjermen. Vi anbefaler at du gjør dette med en gang, slik at du har dette arbeidsverktøyet lett tilgjengelig.

Slik gjør du det på en iPhone:

1. Åpne timelisten i Safari-appen.

2. Nederst og i midten av skjermen, trykker du på firkanten med en oppover-pil. Trykk så på «Legg til på Hjem-skjerm».

3. Snarveien ligger nå på hjem-skjermen din.

Nå ligger tilgjengelig på hjem-skjermen din, som en app.

Slik gjør du det på en Android-mobil:

1. Åpne timelisten i Chrome-appen.

2. Trykk på tre prikkene øverst til høyre på skjermen, og så på «Legg til på startsiden».

3. Snarveien ligger nå på hjem-skjermen din.

Besøkslogg i MinMemoria

Hva er MinMemoria?

MinMemoria er en digital løsning VilMer har utviklet. Alle som får besøk av hverdagsvenner har en MinMemoria-profil. I profilen står det litt om hvem den eldre er og om hvem hverdagsvennene er. I tillegg oppfordrer vi pårørende, i de tilfellene det er aktuelt, å fylle inn profilen med livshistorie, relasjoner, hobbyer og interesser, slik at dere kan bli bedre kjent. Alternativt kan dere fylle inn profilen sammen under besøkene, som en måte å bli bedre kjent på. Profilen er helt lukket for omverden - det er kun de få vi gir tilgang som kan se den.

Gjesteboken inneholder besøksloggen

I MinMemoria-profilen er det en gjestebok. Her skriver du en kort tekst fra hvert besøk (besøkslogg), og laster opp bilder eller filmsnutter når det passer. Dette gjør det mulig for den som får besøk, og eventuelt deres pårørende, å se tilbake på fine opplevelser og stunder dere har hatt sammen.

Dette er også VilMers verktøy for å følge med på besøkene, og sikre at dere har det bra sammen.

Gjesteboken er også en fin inspirasjonskilde for de andre i hverdagsvenn-teamet, samtidig som det gir dem en god oversikt over hva dere har gjort under besøkene. Slik er det lettere alle å sørge for varierte og gode besøk.

Viktig: Du får tilgang til MinMemoria-profilen etter det første besøket og etter at vi har snakket med deg og kunden for å sikre at det var en match. Dersom begge parter ønsker å fortsette med besøk, får du tilgang. Du vil få en invitasjon på e-post fra oss.

Slik logger du inn i MinMemoria

Du kommer til MinMemoria på to måter:

Logg inn i MinMemoria

1. Bruk én av alternativene over. Trykk på "Logg inn".

2. Skriv inn mobilnummeret ditt eller e-posten din.

3. Hvis du skrev inn telefonnummeret ditt, må du oppgi SMS-koden du får tilsendt. Hvis du skrev inn e-postadressen din, må du skrive inn passordet ditt.

Hvordan skriver jeg i MinMemoria?

Etter hvert besøk skal du skrive et innlegg i MinMemoria. Dette gjør du på følgende måte:

1. Åpne MinMemoria og logg inn. Gå til "Gjestebok".

2. Trykk på "Ny melding".

3. Skriv om dagens besøk, og legg ved et bilde hvis det passer. Trykk på "Send".

Hva skal jeg skrive i besøksloggen i MinMemoria?

Et innlegg skal inneholde:

  • en enkel oppsummering av besøket. For eksempel hvilke aktiviteter dere gjorde, hvilke steder dere besøkte eller noe nytt dere lærte om hverandre.
  • et bilde eller en video fra besøket, for eksempel bilde eller video av kaken dere spiste på kafeen eller at dere lager mat sammen.

Hva skal jeg ikke skrive i besøksloggen i MinMemoria?

Et innlegg skal ikke inneholde:

  • sensitive eller utleverende opplysninger om den du besøker. For eksempel opplysninger fortalt til deg i fortrolighet, informasjon om diagnoser og sykdom, familiehistorikk eller andre opplysninger som er ikke er naturlig at andre får vite.
  • et bilde eller en video av personen du besøker som det ikke er gitt samtykke til. Dersom personen ikke ønsker å bli tatt bilde av, så kan du for eksempel ta bilde av utsikten dere har sett, maten dere spiste eller spillet dere spilte sammen.

Hvorfor er det viktig å skrive i MinMemoria etter hvert besøk?

Det er en del av rapporteringen du er pålagt å utføre som hverdagsvenn. Det er flere viktige grunner til dette:

  1. VilMer skal kunne sikre at besøkene utføres i henhold til avtalen.
  2. Pårørende har tilgang til MinMemoria. Det er veldig hyggelig for dem å se hvordan det går, og hva dere finner på under besøkene.
  3. Hverdagsvenner og vikar(er) får en bedre oversikt over hva som foregår under besøkene, og får tips og inspirasjon til aktiviteter.

Lagre MinMemoria på mobilen

På de fleste mobiler kan du lagre en snarvei til MinMemoria på hjem-skjermen. Vi anbefaler at du gjør dette med en gang, slik at du har dette arbeidsverktøyet lett tilgjengelig.

Slik gjør du det på en iPhone:

1. Åpne MinMemoria i Safari-appen.

2. Nederst og i midten av skjermen, trykker du på firkanten med en oppover-pil. Trykk så på «Legg til på Hjem-skjerm».

3. Snarveien ligger nå på hjem-skjermen din.

Slik gjør du det på en Android-mobil:

1. Åpne MinMemoria i Chrome-appen.

2. Trykk på tre prikkene øverst til høyre på skjermen, og så på «Legg til på startsiden».

3. Snarveien ligger nå på hjem-skjermen din.

Lær om demens

Hva er demens?

Demens forårsakes av skader på hjernen og kan oppleves seg på ulike måter avhengig av hvilke deler som påvirkes. Vanligvis svekkes hukommelsen og evnen til å planlegge og utføre dagligdagse oppgaver. Språk, tidsforståelse og orienteringsevne er andre såkalte kognitive funksjoner som påvirkes negativt. Angst, deprimert humør og atferdsendringer kan også være en del av sykdomsbildet. Samlet fører symptomene til at personen har vanskeligheter med å håndtere sin hverdag uten støtte fra omgivelsene.

Ikke naturlig aldring

I lang tid manglet det mye kunnskap om demens, og senilitet (som det ofte ble kalt tidligere) ble nesten sett på som en uunngåelig følge av aldring. Nå vet vi at demens forårsakes av skader på hjernen, som igjen kan forårsakes av nesten 100 forskjellige sykdommer og tilstander. Demens er mye vanligere i alderdommen, men det rammer langt ifra alle og er ikke en naturlig del av aldringsprosessen.

Ulike årsaker

Den desidert vanligste demenssykdommen i Norge er Alzheimers sykdom, som står for 60–70 prosent av alle tilfeller. Sykdommen gjør at hjerneceller gradvis forsvinner og dør. Symptomene kommer ofte snikende, og gradvis forverres også kroppsfunksjonene. I dag finnes det symptomlindrende legemidler, men ingen kur mot Alzheimers sykdom.

Vaskulær demens, Lewy-legeme-demens og frontotemporal demens er eksempler på andre demenssykdommer. Alkoholmisbruk, B12-mangel og en rekke andre medisinske tilstander kan også i noen tilfeller føre til demens. Noen av disse såkalte sekundære sykdommene kan behandles. Derfor er det alltid viktig å undersøke hva som forårsaker demens.

En voksende folkesykdom

Hvert år får opptil 25 000 personer demens, hvorav de aller fleste er eldre. Etter 65-årsalderen øker risikoen betydelig – én av fem personer over 80 år blir rammet. Det totale antallet personer med demens i Norge er anslått til nærmere 150 000, en siffertall som vil øke i takt med at andelen eldre øker.

Hvilke typer demens finnes?

Det finnes flere typer demens, og de vanligste inkluderer:

  1. Alzheimers sykdom – Den vanligste demenssykdommen, som ofte begynner med hukommelsestap og problemer med å finne ord. Symptomene forverres gradvis.
  2. Vaskulær demens – Oppstår etter karsykdommer i hjernen, som slag eller blødninger. Kan føre til treghet, passivitet og svingende dagsform.
  3. Frontotemporal demens – Rammer ofte yngre personer under 65 år. Kan gi endret atferd, manglende hemninger og språkforstyrrelser, men ofte med bevart hukommelse.
  4. Lewy-legeme-demens og Parkinson med demens – Kjennetegnes av visuelle hallusinasjoner, svingende dagsform og motoriske problemer, som skjelvinger og stivhet.

Lær om Alzheimer

Alzheimers sykdom

Demenssykdommen Alzheimer viser seg ofte som svekket hukommelse. Det begynner med at personen glemmer nyere hendelser, ofte i form av tid og sted. Senere i sykdomsforløpet vil også eldre minner gradvis forsvinne. Personen kan imidlertid ofte huske barndomsminner ved å se på bilder eller filmer, eller ved å høre kjente historier bli fortalt. Dette styrker selvfølelsen og skaper et godt grunnlag for samtaler.

Personer med Alzheimer opplever ofte at språket blir forstyrret. De kan ha problemer med å finne de riktige ordene og må ofte tenke seg om. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan det bli vanskeligere å forstå hva personen sier eller å tolke det som blir sagt. Kroppsspråk blir derfor en viktig del av kommunikasjonen.

Evnen til å orientere seg reduseres også, og risikoen for å gå seg bort, både på kjente og ukjente steder, er ofte til stede. I begynnelsen av sykdomsforløpet finner mange fortsatt frem til kjente steder og i skuffer og skap, så det er viktig at ting har faste plasser og er lett synlige.

Les mer om Alzheimers sykdom her.

Lær om vaskulær demens

Vaskulær demens

Vaskulær demens oppstår etter karsykdommer i hjernen. Det kan enten skyldes et slag eller mindre blødninger i hjernen. Dette kan føre til at personen blir treg, tar lite initiativ og er passiv. Glemsomhet og manglende evne til å orientere seg forekommer også, og på mange måter ligner symptomene på dem ved Alzheimer. Men dagsformen kan variere, og man kan oppleve at personen er mer "klar" noen dager enn andre.

Les mer om vaskulær demens her.

Lær om frontallappdemens

Frontallappdemens

Omtrent 5–10 prosent av alle med demens har frontallappdemens. Cirka halvparten er yngre enn 65 år. Personer med skade i hjernens frontallapp kan ofte ha utmerket hukommelse, men får et mer kritikkløst atferdsmønster. Frontallappen styrer våre "gode manerer", og derfor kan en skade her føre til at personen blir grov i språket, opptrer hemningsløst og kan oppleves som krevende. Sykdommen kan også vise seg ved at personen gjentar de samme ordene eller setningene. Man ser ofte mangel på initiativ, og personen kan sitte og stirre apatisk ut i luften. Denne sykdommen blir dessverre ofte forvekslet med psykiske problemer og kan være en stor belastning for pårørende og personen selv. Personen har sjelden god innsikt i sin egen sykdom og situasjon, og kan vise sinne og reagere på uventede måter.

Les mer om frontallappdemens her.

Lær om Lewy-legeme med demens og Parkinson med demens

Lewy-legeme med demens og Parkinson med demens

Omtrent en fjerdedel av de som har Parkinsons sykdom, har også demens. Hvis demens kommer først, kalles det "demens med Lewy-legemer". Hvis Parkinsons sykdom kommer først, kalles det "Parkinsons med demens".

Denne demenstypen har mange likheter med Alzheimers sykdom, men påvirker hjernen på en annen måte. Personer med denne demenstypen har ofte visuelle hallusinasjoner. Tidlig i sykdomsforløpet forstår personen selv at de ikke er virkelige, men etter hvert forsvinner denne forståelsen. Det er også store svingninger gjennom dagen: personen kan virke svært forvirret på dagtid og være helt "klar" når kvelden kommer.

En person med Parkinsons kan ha problemer med å bevege kroppen, oppleve muskelstivhet og nedsatt motorisk tempo. Når kroppen hviler, kan personen oppleve skjelvinger (tremor), og når personen går, skjer det med langsomme, slepende og korte skritt, lett foroverbøyd og med manglende svingbevegelse i armene.

For personer med denne sykdommen er det viktig å trene på store armbevegelser og rytmisk gange til for eksempel musikk, for å holde motorikken i gang.

Les mer om Lewy-legeme med demens her.

Les mer om Parkinson med demens her.

Slik omgås du personer med demens på beste vis

Personer med demens kan ha varierende dagsform. De kan være forvirrede, urolige eller noen ganger ikke kjenne igjen folk rundt seg. Men det er også mange øyeblikk av glede og samspill. Nøkkelen er å være tålmodig, lyttende og møte personen der de er, med varme og forståelse. Ta vare på de gode øyeblikkene og møt personen med demens med respekt. Demensforbundets tips kan hjelpe deg i dialogen og samværet med personer med demens:

  • Samtal som dere vanligvis gjør. Hvis personen lever "i gamle tider", snakk om gamle tider. Ikke glem at det er et voksent menneske du snakker med.
  • Prøv å unngå å "rette på" personen. Ikke si: "Du kan ikke gjøre det sånn! Det skjønner du vel., eller "det sa du i stad også, nå kan vi prate om noe annet". Dette skaper kun forvirring og kan føre til uro for personen.
  • Snakk ikke forbi personen eller "over hodet" på dem. Påpek ikke mangler foran andre. Personer med demens har ofte følelser som fungerer bedre enn den intellektuelle evnen, og ingen ønsker å bli ydmyket foran andre.
  • Forklaringer på utfordringer kan være et forsvar. Ikke stopp personen. De trenger kanskje dette for å bevare sin selvfølelse.
  • Språkvansker innebærer at det kan være vanskelig å forstå og uttrykke seg. Fokuser på nøkkelord og gjenta dem. Vis at du ønsker å forstå – og at du har forstått. Husk at trygghet og fellesskap kan formidles uten ord. Man trenger ikke alltid å snakke for å forstå hverandre.
  • Fang opp følelsene til personen. Ikke tving dem til å huske. Ikke si "husker du hva vi gjorde i går?". Si heller "i går plukket vi hvitveis. Tenk så vakre de var."
  • Når du føler frustrasjon og begynnende sinne, prøv å ikke vise det. Gå bort og la sinnet slippe taket. Be noen andre ta over.
  • Når personen med demens virker irritert, prøv å finne ut hva som er årsaken. Kan det skyldes høy lyd, at de ikke forstår hva som blir sagt, at de føler seg presset, eller noe annet?
  • Hvis den syke oppfører seg upassende, påpek det ikke. De husker kanskje ikke hendelsen, og selv om de gjør det, vil en påpekning bare skape ubehag.
  • Hvis personen ikke klarer situasjonen, ikke påpek det. Prøv forsiktig å hjelpe til. Si for eksempel: "Vi kan hjelpe hverandre med det" i stedet for "det blir bedre hvis jeg gjør det."
  • Hjelp personen med å finne riktig retning. Det kan være tid for mat, men de ønsker å ta en tur i korridoren. Frist med "det hadde smakt godt med kjøttboller nå. Skal vi se om vi finner noen?"
  • Vær oppmerksom på hva personen ikke liker og ting som kan skape ubehag. Forsøk å forstå hva som kan vekke ubehag hos den syke. En livshistorie bør være skrevet ned for hver person. Som pårørende kan man hjelpe personalet med dette for å øke forståelsen for personen.
  • Bruk både kunnskap og følsomhet. Tenk over hvordan den syke kan føle seg og reagere på det du sier eller foreslår. Det er alltid personens ønsker og beste som skal være din drivkraft.
  • Ikke still "ja"- og "nei"-spørsmål. Formuler spørsmål som en oppfordring eller lignende, som "Det er nydelig vær i dag, la oss gå ut for kjenner på solen", og ikke "Skal vi gå ut i solen?" - som typisk fører til at personen svarer nei, som er en del av sykdommen.

Kilde: Demensforbundet

Vill du lære mer om demens?

Det finnes mange gode kilder for deg som vil lære mer om demens og omsorg for eldre:

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen tilbyr omfattende informasjon om demens, forebygging, behandling, og støtte til personer med demens og deres pårørende. De har også kurs og opplæring for både helsepersonell og pårørende.

Les mer på Nasjonalforeningen.no

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet tilbyr retningslinjer og informasjonsmateriale om eldreomsorg, psykisk helse og demens. Dette er en god ressurs for alle som vil forstå hvordan de best kan støtte eldre i ulike situasjoner.

Les mer på Helsedirektoratet.no

Aldring og helse

Aldring og helse er et nasjonalt kompetansesenter for aldring, demens og psykisk helse. De tilbyr forskningsbasert informasjon og opplæring til både fagfolk og pårørende.

Les mer på Aldringoghelse.no

Norges Røde Kors

Røde Kors tilbyr kurs i førstehjelp og har informasjon om vanlige helseproblemer hos eldre, samt hvordan man håndterer akutte situasjoner.

Les mer på Rodekors.no

Helsenorge

Helsenorge.no er en nasjonal helseportal som tilbyr informasjon om helse og sykdommer, fysisk aktivitet, sunne levevaner, og psykisk helse.

Les mer på Helsenorge.no

Demenslinjen

Demenslinjen er en tjeneste fra Nasjonalforeningen for folkehelsen som gir råd og veiledning til personer med demens, pårørende og helsepersonell. De har mye nyttig informasjon om demenssykdommer og omsorg.

Les mer på Demenslinjen