Ved en koselig, liten enhet på Geilo, med navn Kringlemyr 10, jobber Adelin Leufstadius for personer med demens. Hun er helsefagarbeider og berøringspedagog innenfor metoden taktil stimulering. Allerede i 2018 begynte omsorgstjenestene på Geilo å ta i bruk livshistorieverktøyet MinMemoria. Her kan informasjon, historier og bilder fra beboernes liv blir lagret, slik at det blir enklere for helsepersonell å bli bedre kjent med dem. De bruker også MinMemoria sammen med beboerne og til å kommunisere med deres pårørende.

Og verktøyet bruker de fortsatt, med stor entusiasme.

— Vi vet jo hvor viktig personsentrert omsorg er, og hvor mye livshistorien spiller inn i hvordan man har det. Livshistorien til beboerne blir definitivt brukt i mye større grad etter at den ble digitalisert, forklarer Leufstadius, om hvorfor de valgte å ta i bruk verktøyet.  

Ser mennesket bak sykdommen

Beboerne ved omsorgsboligen er personer som har kommet langt i demensforløpet. Ved å bruke MinMemoria i hverdagen er det enklere for de ansatte å gi personsentrert omsorg.  

— Det er beroligende for dem at vi har satt oss inn i livet til den enkelte og mennesket bak sykdommen. Det handler om å se hele mennesket og livet de har nå og har hatt før. For eksempel ved å sette seg inn hva slags musikk de liker, eller kanskje det er noe de er redd for som vi skal unngå å prate om. Slike ting er det fint å ha i MinMemoria, sånn at alle de ansatte kan gi den samme omsorgen, forklarer Leufstadius.

Har faste rutiner for bruk

Alle beboerne ved Kringlemyr har en memoriaprofil. Disse blir brukt hver dag, både sammen med dagvakten og kveldsvakten.  

— Vi gjør det til en koselig aktivitet sammen med beboerne. Blant annet leser vi ofte meldinger fra pårørende sammen, og det synes de er veldig stas. Pårørende er veldig flinke til å sende bilder og meldinger om hvordan dagen har vært, forteller Leufstadius.

— “Har jeg fått denne meldinga nå? Er dette posten min i dag?” spør beboerne om da.

— “Ja, dette har vi blitt sendt i dag, og nå skal vi ta et bilde og fortelle at vi har spist vaffel”, gjenforteller Leufstaduis illustrerende.  

Hun mener dette skaper en god og jevn kommunikasjon med pårørende, og at beboerne synes det er stas å se bilder og meldinger fra barnebarn og andre nære.  

Skaper trygghet og tillitt

På grunn av demensdiagnosen kan beboerne tidvis oppleve episoder med uro. På Kringlemyr opplever de stor effekt av å bruke livshistorien for å forebygge eller avverge dette.

— Vi har sett veldig god effekt av å sette oss ned og snakke om livet. Det gjør ofte at vi får avleda uro og aggresjon, forteller Leufstadius.

Som berøringspedagog opplever hun at bruk av livshistorien sammen med berøring er en god kombinasjon. Som en god hånd å holde i, samtidig som de snakker om mor og far eller stedet de vokste opp på.  

— Det at vi som jobber her da har lest oss opp på hver enkelt har hjulpet veldig, sier hun med et stort smil.  

Hun mener det får beboerne til å føle seg trygge, sett og at de ansatte kjenner dem godt.  

— Jeg tror mange negative situasjoner kan bli unngått hvis man setter seg inn i livshistorien til beboeren først. MinMemoria er enkelt å lære seg, og man får mye god informasjon om beboeren bare ved å åpne appen og se på første side. Det er veldig nyttig, spesielt for nye ansatte og vikarer.  

— I MinMemoria har vi alt vi trenger for å lage en god dag, og gode rammer rundt pasienten, avslutter hun fornøyd.

‍