Behovene hos barn og eldre har store fellestrekk. Mange har behov for hjelp til struktur, samhandling, deltakelse og kommunikasjon
Dette fortalte Ingunn Dalhaug, ergoterapeut og prosjektleder i Barne- og familieenheten i Bodø kommune, i forkant av prosjektet. Du kan lese mer om intervjuet vi gjorde før oppstart her.
Det ønskes at løsningen skal være et hjelpemiddel for:
Høsten 2019 startet prosjektet “Sosial velferdsteknologi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne” i samarbeid med ergoterapeutene i Barne- og familieenheten i Bodø kommune. Fem familier med barn fra 0 til 16 år med nedsatt funksjonsevne deltok i prosjektet som hadde ulik varighet for familiene, alt fra 16 uker til 1 år.
Ulike støttepersoner i barnas liv fikk tilgang til MinMemoria. Dette inkluderer minst en av de følgende gruppene: Barnehage, barneskole, videregående skole, avlastningssentre, fysioterapi, logopedi, ergoterapi, fritidsaktiviteter, støttekontakt og spesialpedagog.
Barna som var med i prosjektet har alle utfordringer med språk og kommunikasjonsevne. De har derfor vansker med selv å formidle hva som er viktig for dem. For at barnet skal bygge en trygg og god relasjon til nye mennesker, trekker familiene frem viktigheten av god kommunikasjon, stabilitet og kontinuitet, tålmodighet og at barnet blir sett.
Familiene tok i bruk minst en digital eller fysisk form for kommunikasjon med sine støttepersoner og involverte arenaer, men opplevde dagens metode eller verktøy som tungvint. De ønsket seg en enkel, digital plattform som samler hovedtemaene: praktisk info, helsetilstand og opplevelser fra hverdagen.
I møte med nytt personell som ikke kjenner barnet, opplevde familiene kommunikasjons– og informasjonsflyt som spesielt utfordrende.
Vanligvis må familiene ofte gjenta den samme informasjonen om barnet til mange forskjellige personer. Med MinMemoria opplevde de det nyttig med skylagring, slik at flere får tilgang til den samme informasjonen. De opplevde økt tilgjengelighet, og opplevde arenaene som mer oppdaterte. (Tre av familiene svarte på dette.)
60%
Opplever MinMemoria som et godt verktøy for samhandling og informasjonsflyt.
For halvparten av familiene endret kommunikasjonen med andre arenaer seg i løpet av prosjektperioden. De mener det er enklere å dele og lese informasjon, de føler seg mer oppdatert og de oppfatter MinMemoria som tryggere enn å skrive i en kontaktbok.
50%
Opplever at MinMemoria har gitt dem bedre kommunikasjon med støttepersonell.
Alle familiene var enige i at den største gevinsten er at det er enkelt og praktisk at verktøyet er digitalt. De får et godt innblikk i barnets hverdag, og alle som er involvert får den samme informasjonen. De synes også at MinMemoria er enklere å bruke enn andre digitale verktøy.
100%
Opplever at MinMemoria er et enkelt og praktisk verktøy.
For de fem familiene var det funksjonene bilder, meldinger og loggføring som ble mest brukt.
MinMemoria har for alle blitt brukt til sosial kommunikasjon mellom skole, hjem og annet støttepersonell, hvor de deler hverdagsglimt. En bruker fant det også nyttig å kunne dele treningsopplegg, timeavtaler og lignende.
Kun en av fire har invitert flere i familie/vennekrets, og sier at de vet mer om barnets hverdag nå. En sier de ønsker å gjøre det, mens to har ikke gjort det, og en familie svarte ikke på spørsmålet.
Her ser vi en forskjell i behovet hos denne brukergruppen av MinMemoria, og brukergruppen eldre. Blant familiene i undersøkelsen er det størst behov for å bruke løsningen mellom hjem og støttepersoner, mens blant eldre er det et større behov for å bruke løsningen mellom flere familiemedlemmer og institusjonen.
60%
Halvparten av deltakerne ønsker å fortsette med MinMemoria, spesielt hvis det kommer flere funksjoner.
Den største utfordringen er å få alle arenaene og kontaktene til å benytte seg av MinMemoria og lage gode rutiner på bruken. Vi ser at de som setter seg inn verktøyet og anser det som et viktig hjelpemiddel i hverdagen, er de som har størst suksess med å bruke det.
Kommunikasjonsvansker gjør det utfordrende for barnet å bygge en god og trygg relasjon med nye mennesker. Vi lurte på om MinMemoria kunne være nyttig i slike situasjoner.
Ingen av barna i denne undersøkelsen brukte MinMemoria selv, men to av barna så på bilder eller meldinger som kom inn sammen med familie og støttepersoner. Det varierte hvor mye barna responderte under bruken. (Tre familier svarte på dette.)
Ingen av familiene opplevde endring i barnets samhandling med andre barn etter at de begynte med MinMemoria. Det ga heller ingen stor støtte for barnet i møte med andre mennesker, for de som testet dette. (Tre av fem svarte at de ikke har brukt MinMemoria til dette.)
Ut ifra kartlegging av behov i forkant av prosjektet kan man stille spørsmål ved om det har vært fokus på å bruke løsningen til dette formålet. De forteller også at Covid-19 har påvirket hvor mye kontakt barnet har hatt med andre barn i prosjektperioden.
Det kommer også frem andre behov for funksjoner som ville forsterket behovet for og brukeropplevelsen av MinMemoria for barn og unge.
Funksjonene nevnt i undersøkelsen inkluderer: å kunne nå én enkelt person, kalender, video, enklere deling av treningsprogram og å kunne svare på en bestemt melding.
Dette er nyttig informasjon som vi tar med oss videre for å forbedre løsningen til denne brukergruppen.
Rapporten viser at et flertall av familiene som var med i prosjektet opplevde MinMemoria som et nyttig verktøy i forskjellige situasjoner, som kommunikasjon med støttepersoner og overføring av viktig informasjon til nye arenaer og tjenester.
Det har også blitt kartlagt funksjoner som bør integreres i MinMemoria, for å optimalisere verktøyet mot den unge brukergruppen.
Uavhengig av utbedringene fremmer erfaringsrapporten fra Helsedirektoratet “Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser” MinMemoria som en samhandlingsteknologi for barn og unge.
Behovene hos barn og eldre har store fellestrekk. Mange har behov for hjelp til struktur, samhandling, deltakelse og kommunikasjon
Dette fortalte Ingunn Dalhaug, ergoterapeut og prosjektleder i Barne- og familieenheten i Bodø kommune, i forkant av prosjektet. Du kan lese mer om intervjuet vi gjorde før oppstart her.
Det ønskes at løsningen skal være et hjelpemiddel for:
Høsten 2019 startet prosjektet “Sosial velferdsteknologi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne” i samarbeid med ergoterapeutene i Barne- og familieenheten i Bodø kommune. Fem familier med barn fra 0 til 16 år med nedsatt funksjonsevne deltok i prosjektet som hadde ulik varighet for familiene, alt fra 16 uker til 1 år.
Ulike støttepersoner i barnas liv fikk tilgang til MinMemoria. Dette inkluderer minst en av de følgende gruppene: Barnehage, barneskole, videregående skole, avlastningssentre, fysioterapi, logopedi, ergoterapi, fritidsaktiviteter, støttekontakt og spesialpedagog.
Barna som var med i prosjektet har alle utfordringer med språk og kommunikasjonsevne. De har derfor vansker med selv å formidle hva som er viktig for dem. For at barnet skal bygge en trygg og god relasjon til nye mennesker, trekker familiene frem viktigheten av god kommunikasjon, stabilitet og kontinuitet, tålmodighet og at barnet blir sett.
Familiene tok i bruk minst en digital eller fysisk form for kommunikasjon med sine støttepersoner og involverte arenaer, men opplevde dagens metode eller verktøy som tungvint. De ønsket seg en enkel, digital plattform som samler hovedtemaene: praktisk info, helsetilstand og opplevelser fra hverdagen.
I møte med nytt personell som ikke kjenner barnet, opplevde familiene kommunikasjons– og informasjonsflyt som spesielt utfordrende.
Vanligvis må familiene ofte gjenta den samme informasjonen om barnet til mange forskjellige personer. Med MinMemoria opplevde de det nyttig med skylagring, slik at flere får tilgang til den samme informasjonen. De opplevde økt tilgjengelighet, og opplevde arenaene som mer oppdaterte. (Tre av familiene svarte på dette.)
60%
Opplever MinMemoria som et godt verktøy for samhandling og informasjonsflyt.
For halvparten av familiene endret kommunikasjonen med andre arenaer seg i løpet av prosjektperioden. De mener det er enklere å dele og lese informasjon, de føler seg mer oppdatert og de oppfatter MinMemoria som tryggere enn å skrive i en kontaktbok.
50%
Opplever at MinMemoria har gitt dem bedre kommunikasjon med støttepersonell.
Alle familiene var enige i at den største gevinsten er at det er enkelt og praktisk at verktøyet er digitalt. De får et godt innblikk i barnets hverdag, og alle som er involvert får den samme informasjonen. De synes også at MinMemoria er enklere å bruke enn andre digitale verktøy.
100%
Opplever at MinMemoria er et enkelt og praktisk verktøy.
For de fem familiene var det funksjonene bilder, meldinger og loggføring som ble mest brukt.
MinMemoria har for alle blitt brukt til sosial kommunikasjon mellom skole, hjem og annet støttepersonell, hvor de deler hverdagsglimt. En bruker fant det også nyttig å kunne dele treningsopplegg, timeavtaler og lignende.
Kun en av fire har invitert flere i familie/vennekrets, og sier at de vet mer om barnets hverdag nå. En sier de ønsker å gjøre det, mens to har ikke gjort det, og en familie svarte ikke på spørsmålet.
Her ser vi en forskjell i behovet hos denne brukergruppen av MinMemoria, og brukergruppen eldre. Blant familiene i undersøkelsen er det størst behov for å bruke løsningen mellom hjem og støttepersoner, mens blant eldre er det et større behov for å bruke løsningen mellom flere familiemedlemmer og institusjonen.
60%
Halvparten av deltakerne ønsker å fortsette med MinMemoria, spesielt hvis det kommer flere funksjoner.
Den største utfordringen er å få alle arenaene og kontaktene til å benytte seg av MinMemoria og lage gode rutiner på bruken. Vi ser at de som setter seg inn verktøyet og anser det som et viktig hjelpemiddel i hverdagen, er de som har størst suksess med å bruke det.
Kommunikasjonsvansker gjør det utfordrende for barnet å bygge en god og trygg relasjon med nye mennesker. Vi lurte på om MinMemoria kunne være nyttig i slike situasjoner.
Ingen av barna i denne undersøkelsen brukte MinMemoria selv, men to av barna så på bilder eller meldinger som kom inn sammen med familie og støttepersoner. Det varierte hvor mye barna responderte under bruken. (Tre familier svarte på dette.)
Ingen av familiene opplevde endring i barnets samhandling med andre barn etter at de begynte med MinMemoria. Det ga heller ingen stor støtte for barnet i møte med andre mennesker, for de som testet dette. (Tre av fem svarte at de ikke har brukt MinMemoria til dette.)
Ut ifra kartlegging av behov i forkant av prosjektet kan man stille spørsmål ved om det har vært fokus på å bruke løsningen til dette formålet. De forteller også at Covid-19 har påvirket hvor mye kontakt barnet har hatt med andre barn i prosjektperioden.
Det kommer også frem andre behov for funksjoner som ville forsterket behovet for og brukeropplevelsen av MinMemoria for barn og unge.
Funksjonene nevnt i undersøkelsen inkluderer: å kunne nå én enkelt person, kalender, video, enklere deling av treningsprogram og å kunne svare på en bestemt melding.
Dette er nyttig informasjon som vi tar med oss videre for å forbedre løsningen til denne brukergruppen.
Rapporten viser at et flertall av familiene som var med i prosjektet opplevde MinMemoria som et nyttig verktøy i forskjellige situasjoner, som kommunikasjon med støttepersoner og overføring av viktig informasjon til nye arenaer og tjenester.
Det har også blitt kartlagt funksjoner som bør integreres i MinMemoria, for å optimalisere verktøyet mot den unge brukergruppen.
Uavhengig av utbedringene fremmer erfaringsrapporten fra Helsedirektoratet “Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser” MinMemoria som en samhandlingsteknologi for barn og unge.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
